Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Ambassade, som har blitt svært aktuelt i dag. Siden oppstarten har Ambassade fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter og refleksjoner rundt dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gjennom årene har Ambassade utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og blitt et tema av permanent interesse. Slik sett er det relevant å analysere i dybden de ulike aspektene som involverer Ambassade, fra dets historiske opphav til dets innflytelse i dag, for å forstå dens innvirkning og rekkevidde i samfunnet.
Ambassade er et lands offisielle representasjon i en fremmed stat, vanligvis ledet av en ambassadør eller chargé d'affaires ad interim og lokalisert i vertslandets hovedstad. Ambassadøren kan også være sideakkreditert fra en annen hovedstad. Det vil si at en ambassade er senderstatens representasjon i flere land. Ambassadøren kan ha underliggende generalkonsulat, konsulat, visekonsulat eller andre spesielle representasjoner.
En utenriksstasjon med betegnelsen legasjon er ikke en ambassade, men ledes av en minister som har rang lavere enn ambassadør.
Uttrykket ambassade har gjennomgått en utvikling. Før Wienerkongressen i 1815 betegnet ordet en sendeferd, ledet av en sendemann, og det dreide seg da om en tilreisende delegasjon som regel fra ett overhode til et annet. En ambassade involverte da ikke et fast tilholdssted annet et de midlertidige kvarterer som sendeferden etablerte for den tid deres oppdrag tok.
Man hadde imidlertid også på den tid ofte også faste stedlige representanter, men de ble som oftest ikke kalt ambassadører.
Etter Wienerkongressen opprettet de fem stormakter Frankrike, Storbritannia, Østerrike, Preussen og Russland, ambassader i hverandres hovedsteder. Tilsvarende representasjoner i mindre land ble ikke kalt ambassader; det vanligste uttrykket var legasjoner.
Uttrykket ambassade ble således benyttet delvis som en anerkjennelse av vertslandets særlige rang. Slik ble det også at av realpolitiske grunner eller rene diplomatiske høflighetsgrunner at representasjonene til mindre land gradvis også fikk ambassades rang. Slik ble det naturlig å opphøye legasjoner til ambassader, som for eksempel i 1906 mellom Tyskland og Japan. Etter hvert som USA ble en stadig viktigere diplomatisk aktør i disse årene, ble legasjonene der også opphøyet til ambassader.