Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Bendelormer
Bendelormer er et tema som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Siden fremveksten har det vært gjenstand for analyse og studier av eksperter på området, så vel som folk som er interessert i å forstå implikasjonene og konsekvensene. Gjennom årene har Bendelormer utviklet seg og fått ulike perspektiver, noe som har beriket diskusjonen rundt dette temaet. I denne artikkelen vil vi analysere i detalj egenskapene, virkningen og mulige fremtidsscenarier knyttet til Bendelormer, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet som har fanget oppmerksomheten til så mange mennesker.
| Bendelormer | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cestoda Rudolphi, 1808 | |||
| Populærnavn | |||
| bendelormer | |||
| Hører til | |||
| flatormer, protostomier, bilaterier | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 4 000 | ||
| Habitat: | tarmen hos virveldyr | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Bendelormer er en gruppe flatormer. De egentlige bendelormene, Eucestoda, omfatter tretten ordener og til denne gruppen regnes alle menneskenes og husdyrenes bendelormer. De er lange og flate. De minste artene er bare noen millimeter lange, mens de største kan bli over 9 meter lange.
Utseende
Kroppen er ofte tredelt, med scolex («hode»), strobila («hals») og en lang kropp som er sammensatt av flere små ledd, kalt proglottid. Skolex er rundt og er utstyrt med haker eller sugekopper slik at bendelormen kan feste seg til verten. Her sitter også nerveceller og sanseorgan. Nye proglottider dannes kontinuerlig bak hodet gjennom strobilering. De har ikke tarmkanal. Næringen tas opp gjennom kroppsveggen.
Levevis
Bendelormer lever i kroppshulen eller tarmen til virveldyr som parasitter. Kroppen kan bestå av mellom 1 og 45 000 små segment. Hvert av segmentene er begynnelsen på en ny bendelorm. Hvert segment har både hunnlige og hannlige kjønnsorgan, enten på den ene eller begge sider av segmentet. Segmentene nærmest hodet og halsen er yngst og ikke utviklet. Segmentene lengre bak er ferdig utviklet, det vil si kjønnsmodne bendelormer. De aller siste segmentene har også befruktede egg.
Livssyklusen er komplisert. Bendelormer lever i tarmen eller kroppshulen til sin vert, et virveldyr. De er enormt fruktbare, men bare ganske få av avkommet kommer så langt at de blir fullt utvokste. De fleste artene må innom to ulike verter. Det første «stadiet» forlater verten sammen med dens avføring. Dette er larvestadiet og dersom det lykkes for bendelormen vil den finne sin mellomvert, et virveldyr eller noen ganger hos virvelløse dyr. Her utvikles den og lever som parasitt. Bendelormen finner sin «sluttvert» vanligvis ved at denne spiser «mellomverten».
Noen bendelormer
- Oksebendelorm, Taenia saginata – finnes i Norge.
- Svinebendelorm, Tenia solium – finnes i Norge.
- Menneskets brede bendelorm (fiskebendelormen), Diphyllobothrium latum – finnes i Norge.
- Revens dvergbendelorm – Ikke i Norge, men finnes på Svalbard og i Mellom-Europa, nord til Danmark. Særlig på hunder og rødrev.
Referanser
- ^ Snl, bind 2
Eksterne lenker
- (en) bendelormer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bendelormer i Encyclopedia of Life
- (en) bendelormer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bendelormer hos Artsdatabanken
- (sv) bendelormer hos Dyntaxa
- (en) bendelormer hos Fauna Europaea
- (en) bendelormer hos ITIS
- (en) bendelormer hos NCBI
- (en) Kategori:Cestoda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cestoda – detaljert informasjon på Wikispecies
