Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I den moderne verden har Bosnisk blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten for sin innvirkning på helse, økonomi, miljø eller kultur, har Bosnisk fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Når vi beveger oss inn i det 21. århundre, blir viktigheten av å forstå og adressere Bosnisk stadig mer presserende. Denne artikkelen søker å utforske de ulike fasettene til Bosnisk, analysere årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar den sikte på å belyse et problem som ikke bare påvirker livene våre på individnivå, men som også har storstilte konsekvenser for samfunnet som helhet.
Bosnisk | |||
---|---|---|---|
bosanski jezik | |||
Brukt i | Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro, Tyrkia | ||
Antall brukere | 3 500 000 (2008) | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Sørslavisk Sørvestslavisk Bosnisk | ||
Skriftsystem | det kroatiske alfabet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Bosnia-Hercegovina | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | bs | ||
ISO 639-2 | bos | ||
ISO 639-3 | bos | ||
Glottolog | bosn1245 | ||
Wikipedia på bosnisk Bosnisk på Wiktionary |
Bosnisk språk er en spesifikasjon fra den tidligere samlebetegnelsen serbokroatisk. Bosnisk er et slavisk språk, og har store likhetstrekk med andre slaviske språk (f.eks. kroatisk og serbisk), men inneholder til forskjell fra de fleste andre av disse, noen få tyrkiske lånord. Grunnen til de tyrkiske lånordene er at Bosnia lå under tyrkisk styre i nærmere 500 år. De tyrkiske lånordene er imidlertid på vei til å gå helt ut av bruk. Dette fordi den yngre generasjon oppfatter disse som umoderne (tilhørende den eldre generasjon), og dagens bosniere har meget lite eller intet til felles med tyrkere, selv om Tyrkia her[trenger referanse] regnes for å være et meget vennligsinnet land.
Det er først etter krigen i Bosnia (1992–1995) språket ble erklært som et offisielt språk.
Språket har sju kasus, og har to skriftsystemer: det latinske alfabetet og en variant av det kyrilliske alfabetet utviklet av Vuk Stefanović Karadžić på første halvdel av 1800-tallet, gjerne kalt det serbiske alfabetet. I dagligtale og i lovgivningen (og også i Serbias og Montenegros grunnlover) blir alfabetet imidlertid bare omtalt som «kyrillisk». I Bosnia-Hercegovina er de to alfabetene sidestilte som offisielle skriftformer, men dette er ikke regulert i grunnloven. Det fremgår imidlertid av domstolslovgivningen.