Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I våre dager er Casablanca et tema som har fått aktualitet på ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Casablanca blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt for mange. Både faglig og personlig har Casablanca vekket nysgjerrighet og debatt om dens implikasjoner og konsekvenser. Enten i sosial, politisk, økonomisk eller vitenskapelig kontekst, har Casablanca generert endeløse refleksjoner og forskning som søker å avdekke kompleksiteten og konsekvensene for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene til Casablanca og dens innvirkning på miljøet vårt.
Casablanca | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Marokko | ||||
Region | Casablanca-Settat | ||||
Postnummer | 20000 à 20200 | ||||
Areal | 384 km² | ||||
Befolkning | 3 499 000 (2018) | ||||
Bef.tetthet | 9 111,98 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 115 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Casablanca 33°35′57″N 7°37′12″V | |||||
Casablanca er den største byen i Marokko, med om lag 3,8 millioner innbyggere og 5 millioner i byområdet; navnet er spansk og betyr «det hvite huset», på arabisk dar beïda. Byen ligger vest i Marokko, ved Atlanterhavet. Casablanca har landets største havn og er Marokkos økonomiske sentrum; selv om hovedstaden er Rabat. Casablanca ligger 18 kilometer fra byen Mohammedia.
På 1100-tallet lå den berbiske landsbyen Anfa her, i middelalderen også kjent som et sjørøverrede. Byen ble ødelagt i 1468 og 1515 av portugiserne, som sistnevnte år anla en by som de kalte Casa Branca (det hvite hus). I 1755 ble byen hardt rammet av et jordskjelv, men den ble gjenoppbygd av den marokkanske sultanen. Spanske og franske kjøpmenn begynte å slå seg ned ved Casablanca på 1800-tallet, og i 1907 ble byen okkupert av franskmennene.
Fra 1912 til 1956 tilhørte byen protektoratet Fransk Marokko.
Etter landgangen i Nord-Afrika i november 1942 inntok allierte grupper byen, og i januar 1943 var den åsted for den såkalte Casablancakonferansen mellom Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt og deres militæra rådgivere.