Wiki90.com

Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet

Dykk ned i Wiki90, nettleksikonet som fanger ånden fra 90-tallet. Med et design som minner om de tidlige dagene av Internett og et rikt arkiv med kunnskap, er Wiki90 din portal til nostalgi og læring. Oppdag og gjenopplev ikoniske øyeblikk fra en uforglemmelig epoke online!

Den store urotiden

I denne artikkelen vil vi utforske Den store urotiden fra ulike perspektiver, og fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Den store urotiden er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og gjennom denne detaljerte analysen søker vi å belyse dets mange fasetter. Fra historien til fremtiden, gjennom dens implikasjoner i kultur, politikk og økonomi, vil vi gå inn i et univers av muligheter og utfordringer. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Den store urotiden og dens innflytelse på den moderne verden.

Artikkelen inngår i serien om

Russlands historie


Epoker

Forhistorie

Kyivriket

Republikken Novgorod

Mongolinvasjonen

   –  Den gylne horde

Storfyrstedømmet Moskva

Tsar-Russland

   –  Den store urotiden

Keiserdømmet

Revolusjonen

Borgerkrigen

Sovjetunionen
   –  1921–1953
   –  1953–1985
   –  1985–1991

Kronologier

Tidslinje over historien

Liste over monarker

Den store urotiden (russisk Смутное время, Smutnoje vremja) er betegnelse på en periode i Russlands historie, fra 1598 til 1613 og som kjennetegnes ved en stor politisk, sosial og økonomisk krise som førte til en midlertidig kollaps for den russiske staten. En rekke herskere tok makten og ble like raskt avsatt, kortest tid på tronen hadde Fjodor II av Russland som regjerte i 49 dager. På grunn av styrken til det russiske byråkratiet overlevde den russiske staten urotiden og styret til svake og korrupte tsarer. Offentlige tjenestemenn fortsatte å arbeide, uansett hvilken legitimitet monarken hadde eller hvilken fraksjon som kontrollerte tronen. Likevel førte urotiden til at store territorier gikk tapt til Polen-Litauen i den polsk-russiske krig, såvel som til Sverige i den ingermanlandske krigen.

Forløp

Handelsmannen Kuzma Minin oppfordrer innbyggerne i Nizjnij Novgorod til å samle en hær av frivillige for å slå tilbake den polske invasjonen. Maleri fra 1896 av Konstantin Makovskij

Dødsfallet til Ivans barnløse sønn Fjodor ble etterfulgt av en tid med borgerkriger fra 1606 til 1613. Ekstremt kalde somrer fra 1601-03 ødela avlingene, noe som førte til hungersnød og at samfunnet gikk i oppløsning. Styret til Boris Godunov endte i kaos, med borgerkrig i kombinasjon med utenlandske invasjoner. Dette førte til at mange byer ble ødelagt og at flere landområder ble nesten forlatt. Polen-Litauen så da sitt snitt til å invadere Russland, og erobret Moskva. Der ble «Falske Dmitrij» innsatt på tronen, og senere ble også den polske prinsen Władysław IV Vasa innsatt som tsar. Noe senere forsøkte svenskene å innsette tronarvingen Karl Filip som russisk Tsar. Befolkningen i Moskva gjorde opprør mot polakkene, men opprøret ble slått ned og byen ble satt fyr på.

Krisen førte til en nasjonal oppstand mot invasjonen, og høsten 1612 gikk en frivillig hær under ledelse av Kuzma Minin og Dimitrij Pozjarskij til motangrep. Dette førte til at de utenlandske styrkene ble drevet ut av hovedstaden. Mikhail Romanov ble så valgt til ny Tsar og la grunnlaget for huset Romanov.

Referanser

  1. ^ «Pozharski, Dmitri Mikhailovich, Prince» (engelsk). Columbia Encyclopedia. Arkivert fra originalen 11. desember 2008. Besøkt 9. november 2017.