Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å
verifisere. Kildeløst materiale kan bli
fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015)
Det øverste sovjet var Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling. Det ble ledet av et presidium der lederen var landets formelle statsoverhode. På tross av denne høye formelle status, hadde politbyrået den virkelige makten.
Det øverste sovjet bestod av to kamre, hver med 750 representanter. Overhuset (Nasjonalitetessovjetet) bestod av representanter for landets forskjellige etniske grupper. Disse ble valgt i og representerte sovjetrepublikkene, de autonome republikkene, de autonome regionene og de autonome distriktene. Underhuset (Unionssovjetet) bestod av representanter valgt i enkeltmannskretser til femårsperioder.
Parlamentet møttes to ganger i året i to eller tre dager. Her ble lovforslag fra regjeringen og politbyrået votert over, et lovforlag måtte ha flertall i begge kamre for å bli vedtatt. Dette var imidlertid en ren formalitet, og forslagene ble aldri underkjent. Medlemskap i Det øverste sovjet var mer en æresbevisning enn en mulighet til å påvirke systemet, og ofte ble arbeidere som utmerket seg spesielt valgt til parlamentsmedlemmer.
Det øverste sovjets presidium hadde langt mer faktisk makt enn plenumssamlingene. Presidiet kunne utpeke og avsette ministre, utstede lover ved dekret, ratifisere traktater og erklære krig. Presidiet hadde 39 medlemmer og møttes omtrent annenhver måned. Presidiets formann var en gallionsfigur og ble blant annet brukt til å sette politiske rivaler til generalsekretæren på sidelinjen.
Liste over statsoverhoder i Sovjetunionen
Embedet hadde flere forskjellige navn i løpet av Sovjetunionens eksistens og ble til slutt gitt navnet «president av Sovjetunionen» den 15. mars 1990.
Sentraleksekutivkomitéens formenn
I årene 1922–1938 var ledervervet delt mellom formennene i Sovjet-republikkenes sentraleksekutivkomitéer (kollektivt lederskap). Embedstittelen var «Formann for den utøvende sentralkomité» (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет, Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet). Sentraleksekutivkomitéens fulle tittel var Sentraleksekutivkomitéen for arbeidere, bønder, Den røde armé og kosakkenes stedfortredere (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет Советов рабочих, крестьянских, красноармейских и казачьих депутатов, Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet Sovetov rabochikh, krest'yanskikh, krasnoarmejskikh i kazach'ikh deputatov).
Formenn for Det øverste sovjets presidium
I 1938 fikk Sovjetunionen én felles formann. Samtidig ble embedstittelen endret til «Formann for Det øverste sovjets presidium» (russisk: Совет Народных Комиссаров СССР, Sovet Narodnykh Komissarov SSSR).
Formann for Det øverste sovjet
Den 25. mai 1989 ble tittelen endret til «Formann for det øverste sovjet» (russisk:Верхо́вный Сове́т СССР, Verkhovny Sovet SSSR).
Presidenter i Sovjetunionen
Den 15. mars 1990 ble embedstittelen endret til «Sovjetunionens president» (russisk: Президент СССР, Prezident SSSR).
Se også
Eksterne lenker