En dommer, tidligere assessor, er en person som i kraft av å være utnevnt til embetsmann i en domstol, har myndighet til å treffe dømmende avgjørelser.

Siden fast utnevnte dommere i Norge er embetsmenn, har de et særlig vern mot de andre statsmakter ved at de ikke kan avsettes eller avskjediges på annen måte enn ved dom. Dette er et uttrykk for maktfordelingsprinsippet, og bakgrunnen er at dommere skal være uavhengige i sin dømmende virksomhet. Lignende regler for dommeres myndighet finnes i de fleste vestlige rettssystemer. Også meddommere regnes i de fleste sammenhenger som dommere i lovens forstand, men disse er ikke embetsmenn. Meddommere velges av kommunestyrene for fire år av gangen og har ikke krav på gjenvalg. I valgperioden kan de ikke avsettes av kommunestyret selv om de ikke har det stillingsvern embetsdommerne har.

For å bli embetsdommer er det et krav at man har juridisk embetseksamen, og man må videre være «vederheftig», det vil si at man ikke må være insolvent. Det stilles videre krav til rent rulleblad. For visse dommerstillinger er det dessuten ytterligere krav. For å bli ansatt som lagmann eller høyesterettsdommer må man ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen med «beste karakter», det vil si laud. I Norge utnevnes dommere av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere.

I Norge har de fleste tingretter én eller flere dommerfullmektiger, som er midlertidig ansatt som dommere.

Den sentrale loven som regulerer dommeres forhold i norsk rett er domstolloven fra 1915.

Eksterne lenker

• (en) Judges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av dommer