Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dag er Eponym et svært relevant tema som påvirker ulike aspekter av livene våre. Dens innflytelse strekker seg til områder som teknologi, helse, politikk, kultur og samfunnet generelt. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på våre daglige beslutninger, på måten vi forholder oss til miljøet på og på måten vi forstår verden rundt oss på. Gjennom historien har Eponym utviklet seg og skapt betydelig debatt, innovasjon og endring. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Eponym har formet og påvirket vår nåtid, og hva vi kan forvente av fremtiden.
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller fiktiv) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet boikott dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott
Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ulike navn til det samme året. Selv navnet Roma ble forklart som at det ble gitt av byens første konge Romulus, men det er antagelig omvendt, at Romulus ble diktet opp for å forklare byens opprinnelse.
Både i antikkens Hellas og hebreere i Midtøsten ga en legendarisk leder eller høvding sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.
Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.
Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker». Opprinnelig bruk var i Norge, i 1930-årene; den internasjonale bruk og betydning er fra krigsårene.
I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens syndrom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.
«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på personen, men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på objektet, stedet eller aktiviteten. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet eponymt når man refererer til egenskapen ved navnet på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.
Fra deonomastisk side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser.
Eponym | Opphavsperson |
---|---|
Amerika | Amerigo Vespucci (italiensk sjøfarer) |
braille | Louis Braille (fransk lærer) |
Colombia | Christofer Columbus (italiensk oppdager) |
diesel | Rudolf Diesel (tysk fysiker) |
Europa | Europa (mytisk fønikisk prinsesse) |
Filippinene | Filip (spansk arveprins) |
gallup | George Gallup (amerikansk forsker) |
giljotin | Joseph-Ignace Guillotin (fransk lege) |
herostratisk | Herostratos (gresk ildspåsetter) |
Kalasjnikov | Mikhail Kalasjnikov (russisk våpeningeniør) |
ludditter | Ned Ludd (engelskmann, legendarisk?) |
machiavellisme | Niccolò Machiavelli (florentinsk forfatter) |
morse | Samuel Morse (amerikansk oppfinner) |
nikotin | Jean Nicot (fransk diplomat) |
pasteurisering | Louis Pasteur (fransk mikrobiolog) |
quisling | Vidkun Quisling (norsk NS-politiker) |
Roma | Romulus (legendarisk gudesønn) |
sadisme | marki de Sade (fransk forfatter) |
sandwich | jarlen av Sandwich (engelsk adelsmann) |
siluett | Étienne de Silhouette (fransk politiker) |
volt | Alessandro Volta (italiensk fysiker) |
zeppelin | Ferdinand von Zeppelin (tysk konstruktør) |
Wiktionary: eponym – ordbokoppføring |