Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Fosfat er en betegnelse for fosforsyrenes salter og for organiske forbindelser som inneholder fosfatgrupper. Ionet PO₄^3- blir også kalt et fosfat. I de fleste tilfeller menes ortofosforsyrens (alminnelig fosforsyre, H₃PO₄) salter, for eksempel natriumfosfat Na₃PO₄, kaliumfosfat og kalsiumfosfat.

Ved delvis nøytralisering av fosforsyren får en hydrogen- eller dihydrogenfosfater. Disse kan reagere med både syrer og baser, mange bufferløsninger inneholder derfor hydrogenfosfater.

Eksempler

NaH₂PO₄ Natriumdihydrogenfosfat
Na₂HPO₄ Natriummonohydrogenfosfat
Na₃PO₄ Natriumfosfat

Andre fosfater er Poly- og Pyrofosfater.

Biokjemisk betydning

Fosfatenene har stor betydning for livet da hele stoffskiftet er avhengig av fosfationer. Fosfater tar for eksempel del i oppbygningen av DNA, RNA, adenosinfosfater (AMP, ADP og ATP) som er biologiske nøkkelmolekyler. I tillegg bygger et fosfat (PO₄^-) sammen med glyserol og 2 fettsyrer opp fosfolipidene. Lipider som gruppevis utgjør oppbygningen til cellemembranen som omfatter alle eukaryote og prokaryote celler, dobbeltmembranen rundt cellekjernen, og membranen rundt kloroplastene og mitokondriene.

Siden fosfat er så viktig, må stoffet være til stede i alle ledd av næringskjeden, helt fra grønne planter og til rovdyrene. Fosfaten kan frigis gjennom hydrolyse av ATP eller ADT til pyrofosfat (P₂O₇⁴⁻, forkortet PP_i innen biokjemi) respektive uorganiskt fosfat. Fosfoanhydridbindningene i ATP og ADP og andre nukleoside di- og trifosfater inneholder høye mengder energi som gir dem sin viktige rolle i alle levende organismer.

Mineraler

Enkelte fosfater finnes naturlig som mineraler. Det vanligste fosfatmineralet er apatitt som også er den viktigste kilden for fosfor i naturen. Se liste over mineraler.