Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dagens verden har Fredskirkene i Jawor og Świdnica tatt en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Fredskirkene i Jawor og Świdnica hatt en betydelig innvirkning på måten vi lever, jobber og forholder oss til andre. Derfor er det avgjørende å fullt ut forstå rollen som Fredskirkene i Jawor og Świdnica spiller i vårt daglige liv og hvordan vi kan få mest mulig ut av det. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fredskirkene i Jawor og Świdnica, fra dens opprinnelse til dens utvikling og implikasjonene den har i dagens verden. I tillegg vil vi analysere mulige muligheter og utfordringer som oppstår ved tilstedeværelsen av Fredskirkene i Jawor og Świdnica i samfunnet vårt.
Fredskirkene i Jawor og Świdnica | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Polen | ||
Innskrevet | 2001 | ||
Kriterium | III, IV, VI | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 1054 |
Fredskirkene i Jawor og Świdnica (polsk: Kościoły pokoju w Jaworze i Świdnicy) er de største trekirkene i Polen og Europa. De ligger i det nederschlesiske voivodskap, og er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv.
Kirken i Jawor er tilegnet Den hellige ånd, kirken i Świdnica er derimot tilegnet Den hellige treenighet.
De ble bygd i Schlesien i andre halvdel av det 17. århundre som følge av freden i Westfalen (derav navnet fredskirker) etter trettiårskrigen (1618–1648). Det var da den katolske keiser Ferdinand III under press fra det protestantiske Sverige gav de schlesiske lutheranerne lov til å bygge tre helligdommer på områdene underlagt sitt styre.
Byggingen skulle imidlertid skje under visse betingelser – blant annet måtte tre benyttes, uten spikrer, og kirkene måtte dessuten plasseres utenfor bymurene. Alle tre kirkene ble bygd, men den ene kirken – i Głogów – brant ned etter et lynnedslag i 1758.
Begrenset av fysiske og politiske omstendigheter, ble fredskirkene et vitnesbyrd for jakten på religiøs frihet, og er i dag et sjeldent uttrykk for den lutherske ideologi i et idiom som vanligvis assosieres med den keiserlige habsburgske romersk-katolske kirke.