Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Fyrsten fra et tverrfaglig perspektiv, med sikte på å gi leseren en omfattende og analytisk visjon om dette emnet. For å gjøre dette, vil vi ta en omvisning i ulike aspekter knyttet til Fyrsten, som dens opprinnelse, evolusjon, innvirkning på dagens samfunn og mulige fremtidige scenarier. I tillegg vil vi fokusere på betydningen av Fyrsten i ulike kunnskapsfelt, samt dens relevans i menneskers daglige liv. Gjennom denne artikkelen har vi som mål å generere en dyp og berikende refleksjon over Fyrsten, og dermed fremme større forståelse og verdsettelse for dette temaet som er så relevant i dag.
Fyrsten | |||
---|---|---|---|
orig. Il Principe | |||
Forfatter(e) | Niccolò Machiavelli | ||
Språk | Italiensk | ||
Tilblivelse | 1513 (Julian) | ||
Sjanger | Politisk teori | ||
Utgitt | 1532 (julian) | ||
Originalutgave | 1532 | ||
Norsk utgave | Fyrsten | ||
Forlag | Cappelen | ||
Oversetter(e) | Jon Bingen | ||
Fyrsten (Il Principe) er en bok skrevet av Niccolò Machiavelli (1469–1527), som levde i den norditalienske bystaten Firenze under renessansen. Boken ble skrevet rundt 1513, men ikke utgitt før 1532, fem år etter Machiavellis død.
Machiavelli var samtidig med flere store renessansekunstnere som Botticelli, Rafael, Michelangelo og Leonardo da Vinci. Machiavelli var en sentral skikkelse i Firenze, og virket i perioder som politisk rådgiver for byens leder. Hans samtid var preget av et politisk og menneskelig drama, strukturer som bystatene sto for fall, og stadige kriger så ut til aldri å ville ta slutt. Mot denne bakgrunn utviklet Machiavelli verket Fyrsten.
Machiavellis hensikter med Fyrsten var dobbel. På overflaten og tilsynelatende var det et verk i fyrstespeilers tradisjon, for å forklare hvordan en leder kan gjenopprette en tilstand av sivilisert orden gjennom bruk av alle nødvendige midler. Han skriver at fysisk vold er all makts opphav, og at alle statsgrunnleggere bare har ett middel, nemlig vold. Uttrykket om at målet helliger midlene kan belyses fra debatten omkring Fyrsten. Grunnen til at det er slik, mener boken, er fordi menneskenaturen er korrumpert og i elendig forfatning, og at samfunnet trenger en sterk leder for å skape orden. Men for at en fyrste, eller makthaver skal kunne utøve legitim vold, er det en forutsetning at denne utøves i statens interesser, aldri personlig interesse. Machiavelli skiller således skarpt mellom den personlige moral, som må være upåklagelig, og den offentlige moral hvor handlingene er legitime når de tjener statens, eller fellesskapets interesser.
Boken ble skrevet som en praktisk veiledning for herskere, spesielt tilegnet Lorenzo de'Medici, fyrsten av Firenze, og bærer preg av å være en analyse av politiske prosesser. Machiavelli sier at han har som mål å diskutere tingene slik de virkelig er, og ikke nøye seg med å diskutere idealer. Han mener det ikke børe være noen sammenheng mellom politikk og etiske prinsipper. Dette gjør at han regnes som realpolitikkens far.
Men Machiavellis egentlige hensikt med verket var ikke så åpenbar. Machiavelli var republikaner - han mente at det beste for de italienske bystater ikke var fyrsteveldet, men den republikanske styreform. Dette fremkommer ikke i boken. Men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er egnet til å fremme det republikanske mål.