Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Gamle Vossebanen og alt dette temaet har å tilby. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gamle Vossebanen har vært gjenstand for interesse og studier i flere tiår, og over tid har den vist sin evne til å påvirke livene våre på overraskende måter. Med en flerfaglig tilnærming vil vi ta for oss ulike perspektiver og reflektere over betydningen av Gamle Vossebanen i dagens samfunn. Forbered deg på en spennende reise gjennom historien, kulturen og aktuelle saker til Gamle Vossebanen.
Gamle Vossebanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | Enkeltsporet bane | ||
Status | Museumsjernbane | ||
Utgangsstasjon | Garnes | ||
Endestasjon | Midttun | ||
Drift | |||
Åpnet | 1883 | ||
Type trafikk | Museumsjernbane | ||
Teknisk | |||
Lengde | 18 km | ||
Gamle Vossebanen er merkevarenavnet på en veteranjernbane som anvender en delstrekning av Vossebanen.
Veterantogene kjører mellom Garnes og Midtun på den delen av Bergensbanen (tidligere Vossebanen) som ble nedgradert til godssidespor da Ulrikentunnelen og Arnanipatunnelen ble tatt i bruk i 1964. Togene kjøres normalt med damplokomotiv av NSB type 18 og teakvogner. Noen tog fører spisevogn. Charter- og ekstratog kjøres også med dieselmotorvogn og styrevogn av NSB type 86. Gamle Vossebanen er sammenkoblet med Bergensbanen på Tunestveit på Takvam; mellom stasjonene Trengereid og Arna.
Kjøresesongen er i fra mai til september. Det kjøres både åpne turer for publikum og chartertog for lukkede grupper. Det har vært kjørt juletog i desember (2018 og 2019). Arbeidstog kjøres hele året.
Materielltyper ved banen (utvalg):
NSB type 18, Nsb type 86, Sk type 1, Skd 220, skd 214
Tegnforklaring | |||
fra Bergensbanen ved Tunestveit | |||
463,13 km | Garnes (1883) | 21,2 moh. | |
Fv5354 Garnesvegen | |||
km | Seimsmark sidespor (til Museet Gamle Vossebanens vognhall og verksted) | ||
465,56 km | Seimsmark (1941–1964) | ||
Fv5354 Garnesvegen × Fv5356 Indre Arna-vegen (rundkjøring) | |||
466,79 km | Arna gamle stasjon (1883) | 21,4 moh. | |
468,77 km | Arnatveit (1931–1964) | ||
587 Hardangervegen | |||
471,32 km | Espeland (1899) | 70,6 moh. | |
471,37 km | Skjoldalselv (20 m) | ||
Fv5294 Lonaleitet | |||
472,96 km | Lone (1924–1964) | ||
Kalihaugen | |||
Vesthagen | |||
474,29 km | Haukeland (1883) | 81,6 moh. | |
Brattlandsvegen | |||
474,92 km | Søylen (89 m) | ||
Bratland (1958–1964) | |||
Brattlandsvegen | |||
475,54 km | Bratland (258 m) | ||
476,36 km | Grimen (123 m) | ||
Erdalsvegen | |||
Grimåsen (1924–1964) | |||
587 Hardangervegen | |||
478,12 km | Helldal II (21 m) | ||
478,18 km | Helldal I (11 m) | ||
Helldalsneset | |||
478,92 km | Helldal (1886) | 68,4 moh. | |
Helldalshaugen | |||
Dyngelandsvegen | |||
479,19 km | Frank Mohn sidespor | ||
481,05 km | Midttun (1925) | ||
Arna Brannstasjon / De brannhistoriske samlinger – Espeland fangeleir – Gamle Vossebanen – Ytre Arna Historielag museum – Ådnatun museum