Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Et høytrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er større enn i de omkringliggende områdene. I enkelte land blir disse områdene kalt antisykloner. Atmosfæren prøver alltid å komme i likevekt med seg selv og derfor blir faktorer som lufttrykk og temperatur forsøkt utjevnet. Dette fører til at luften strømmer fra høytrykk mot lavtrykk for å utjevne trykkforskjellen. Høytrykk er assosiert med rolige vindforhold og subsidens. Subsidens er synkende luftbevegelser som gjør at luften blir adiabatisk oppvarmet. Dermed vil eventuelle skydråper fordampe i høytrykkssituasjoner og det blir lite skyer på himmelen. Mangelen på skyer fører til at temperaturforskjellen mellom dag og natt ofte øker i forhold til lavtrykkssituasjoner. Om dagen vil mer solinnstråling føre til økt temperatur, mens overflaten blir avkjølt ved langbølget utstråling om natten.

Klimatologisk oppstår høytrykkene oftest i subtropiske områder (omtrent 25-35° N eller S). Over ekvator fører kraftig solinnstråling til at luftmassene blir løftet opp i høyden og ført enten nordover eller sørover. Denne luften blir så avkjølt, og begynner å synke ned mot overflaten i subtropiske strøk. Denne sirkulasjonen er kjent som Hadleyceller. Den synkende, tørre luften er hovedårsaken til at vi finner de fleste ørkener på disse breddegrader.

Høytrykk dekker ofte et større område og har svakere overflatevind enn lavtrykk, fordi større overflatefriksjon på trykkgradienten og corioliskraften hindrer sirkulasjonen rundt høytrykket. Luften strømmer alltid motsatt vei rundt et høytrykk og et lavtrykk på samme halvkule. På den nordlige halvkule strømmer luften med klokka rundt et høytrykk, mens det er motsatt på den sørlige halvkule.

Noen høytrykk varer så lenge at de får spesielle navn. Det sibirske høytrykket er et tilnærmet stasjonært høytrykk som kan vare lenger enn en måned om vinteren. Her i Europa kjenner vi til Azorehøytrykket, som amerikanerne kaller Bermudahøgtrykket. Dette er et kraftig høytrykk som ofte gir fint vær i Nord-Atlanteren. I de sørlige områdene av dette høytrykket vil den østlige vinden ofte føre havbølgene inn mot østkysten av Nord-Amerika i løpet av orkansesongen.

Høytrykksrygg

En høytrykksrygg (eller høytrykkskil) er et oftest smalt, V-formet område med forholdsvis høyt lufttrykk, vanligvis mellom to lavtrykk. Den er ofte en utløper fra et høytrykk og gir mye av det samme været, men vinden kan av og til bli ganske kraftig hvis trykksystemene er sterke. Siden vinden på den nordlige halvkule blåser med urviserne rundt et høytrykk, vil du når høytrykksryggen passerer ha høytrykkets sentrum til høyre hvis du stiller deg med ryggen mot vinden. I Norge kommer værsystemene oftest fra vest eller sørvest. Under slike forhold gir høytrykksryggene gjerne avtagende vind omkring nordvest, som så dreier vestlig eller sørvestlig, og til slutt sørlig eller sørøstlig når neste lavtrykk nærmer seg. Samtidig driver ev. byger vekk eller går i oppløsning, og været blir lettere, ofte med full oppklarning. Som regel gjør høytrykksryggen seg gjeldende bare et døgn eller to, men av og til kan den bygge seg opp til et høytrykk (jf. blokkerende høytrykk) og bli liggende en stund. Hvis ryggen stikker ut fra et høytrykk i nord, f.eks. over Nord-Norge, blir vinden i Sør-Norge nordøstlig til sørøstlig, med mulighet for litt snø om vinteren østafjells (orografisk nedbør). – En tilsvarende utløper fra et lavtrykk kalles et tråg.

Se også

• Lavtrykk
• Blokkerende høytrykk
• Atmosfærisk sirkulasjon
• Okklusjon