Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

HMS «King George V»
Karriere
Land		Storbritannia
Skipstype		Slagskip
Nummer		41
Oppkalt etter		Georg V av Storbritannia
Klasse		King George V
Bygget		1. okt. 1940 ved Vickers-Armstrong at Barrow-in-Furness
Kjølstrekking		1. januar 1937
Sjøsatt		21. februar 1939
Operativ		11. desember 1940, reserve 1949
Skjebne		Solgt som skrap 1957
Søsterskip		HMS «Prince of Wales», HMS «Howe» HMS «Duke of York», HMS «Anson»
Tekniske data
Deplasement		44.460 tonn
Lengde		745-fot (227 m)
Bredde		103-fot (31 m)
Dypgående		35,5-fot (10.8 m)
Framdrift		140.000 hk ga maks hastighet 27,5 knop
Hastighet		28 knop
Rekkevidde		5400 nautiske mil (10 000 km) ved 18 knop (35 km/t)
Pansring		?
Bestykning		10 x 14-toms kanoner, (2x4)(1x2) 16 x 5,25-toms kanoner, (2x8) 64 x 2pdr luftvern
Mannskap		1314 til 1631
Fly		4 Walrus, katapult

HMS «King George V» var et slagskip av King George V-klassen som var flaggskip i den britiske hjemmeflåten i den andre verdenskrigen.

HMS «King George V» var operativ fra desember 1940 og ble flaggskip i den britiske hjemmeflåten. Hun deltok i jakten på «Bismarck». Den 27. mai 1941 fikk hun sammen med HMS «Rodney» en rekke treff på det tyske flaggskipet, men fikk ikke senket det på grunn av bunkersmangel. Bismarck ble isteden senket med torpedoer fra krysseren HMS «Dorsetshire».

HMS «King George V» ble senere overført til Middelhavet og var med på å dekke landgangen på Sicilia og transporterte statsminister Winston Churchill hjem etter Teherankonferansen.

Fra 1944 til Japans kapitulasjon tjente HMS «King George V» i den britiske stillehavsflåten, og var til stede i Japan ved den offisielle kapitulasjonsseremonien.

Skipet ble rekommisjonert som flaggskip i 1946, overført til reserveflåten tre år senere og hugget opp som skrap i 1957.