Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dagens verden har Habilitasjon blitt et veldig aktuelt tema. Med en betydelig innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, har Habilitasjon fanget oppmerksomheten til en rekke eksperter og forskere som ønsker å forstå dens innflytelse og implikasjoner. Fra fremveksten til i dag har Habilitasjon skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder, inkludert politikk, økonomi, kultur og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske Habilitasjon-fenomenet i dybden, analysere dets opprinnelse, nåværende utvikling og mulige fremtidige trender.
Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse). Ordningen finnes i Frankrike, Tyskland, Sveits, Ungarn, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia.
Det er en forutsetning at man fra før har tatt doktorgraden. Habilitasjonen skjer ved at kandidaten etter å ha kvalifisert seg gjennom publisering av vitenskapelige arbeider (den kumulative modellen), eller etter å ha skrevet en helt ny, lengre avhandling (opus magnum, latin 'stort verk'), forsvarer seg i offentlig disputas.
En person som har habilitert seg i Tyskland får tillatelse til å holde forelesninger, enten i form av venia legendi (tillatelse til å lese) eller sjeldnere venia docendi (tillatelse til å undervise), og blir privatdosent (Privatdozent). Dermed får vedkommende rett til å søke professorstillinger. Habilitasjonsordningen ble innført av Wilhelm von Humboldt i Preussen i 1809.