Hokkien
Hokkien
Hokkien
Hokkien
Dialetti hokkien
Hokkien
Língua hokkien
Hokkien
Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Hokkien
I den følgende artikkelen vil vi utforske i dybden temaet Hokkien, som har blitt snakket mye om, men hvis virkelige dybde kanskje ikke er kjent. Hokkien er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyfolk, og er mye diskutert i forskjellige kretser. Fra opprinnelsen til dens relevans i det moderne samfunnet har Hokkien vært gjenstand for debatt og analyse. I denne artikkelen skal vi fordype oss i de ulike aspektene rundt Hokkien, fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og økonomi. I tillegg vil vi undersøke hvordan Hokkien har utviklet seg over tid og hva dens fremtidsutsikter er.
Hokkien (tradisjonell kinesisk: 福建話, forenklet kinesisk: 福建话, også kalt chuanchew–changchew (泉漳片 / 泉漳片) er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales i provinsen Fujian i Kina, på Taiwan og i mange utenlandskinesiske miljøer i Sørøstasia.
Hokkien er beslektet med teochew, men gjensidig språkforståelse er vanskelig.[trenger referanse] En fjernere slektning er hainanesisk, med enda større forståelsesproblemer.[trenger referanse]
Geografisk fordeling
Hokkien kommer opprinnelig fra den sørlige del av provinsen Fujian, og har utbredt seg med den kinesiske utvandring i den grad at det står svært sterkt i kinesiske miljøer langs Sørkinahavets kyster.[trenger referanse] Den kinesiske folkegruppen som benytter hokkien kalles gjerne hoklo utenfor Sør-Fujian. Man finner dem i Guangdong, på Taiwan, i Malaysia, Singapore, Indonesia, Burma, Thailand, i Hongkong og på Filippinene.
I Singapore utgjør hokkientalende ca. 70 % av befolkningen.[trenger referanse]
Litteratur
- Branner, David Prager (2000). Problems in Comparative Chinese Dialectology — the Classification of Miin and Hakka. Trends in Linguistics series, no. 123. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-015831-0.
- Chung, Raung-fu (1996). The segmental phonology of Southern Min in Taiwan. Taipei: Crane Pub. Co. ISBN 957-9463-46-8.
- DeBernardi, Jean (1991). «Linguistic nationalism: the case of Southern Min». Sino-Platonic Papers. Philadelphia: University of Pennsylvania. 25. OCLC 24810816.
- Ding, Picus Sizhi (2016). Southern Min (Hokkien) as a Migrating Language. Springer. ISBN 978-981-287-593-8.
- Francis, Norbert (2014). «Southern Min (Hokkien) as a Migrating Language: A Comparative Study of Language Shift and Maintenance across National Borders by Picus Sizhi Ding (review)». China Review International. 21 (2): 128–133. doi:10.1353/cri.2014.0008.
- Klöter, Henning (2011). The Language of the Sangleys: A Chinese Vernacular in Missionary Sources of the Seventeenth Century. BRILL. ISBN 978-90-04-18493-0. An analysis and facsimile of the Arte de la Lengua Chio-chiu (1620), the oldest extant grammar of Hokkien.