Japans riksvåpen er egentlig Japans keisers segl i den heraldiske Mon-tradisjonen (japansk: 菊の御紋 Kiku No Gomon).

Symbolet er en gul eller oransje krysantemum, streket opp med svart eller rødt. En sirkulær sentralmynt er omgitt av et regelmessig sett av seksten kronblader. Et bakenforliggende sett av seksten kronblader stikker fram og er synlig mot kanten av blomsten.

Japansk lov har ingen egentlig bestemmelse om riksvåpen, men inneholder strafferett ved misbruk av keiserens segl.

Historisk utvikling

Seglet har symbolisert keiserverdigheten siden Kamakuraperioden, og første gang brukt av keiser Go-Toba (1180–1239).

Under Meiji-forfatningen var det forbeholdt keiseren å benytte seglet, en krysantemum med 16 kronblader og 16 spisser av ytterligere en rad kronblader synlig bak den øverste raden. Hvert medlem av den keiserlige familie brukte en modifisert utgave til eget bruk. Shinto-templer viser enten det keiserlige seglet eller har tatt deler av seglet inn i sitt eget emblem.

Da keiser Go-Daigo, etter å ha forsøkt å bryte shogunatets makt, ble sendt i eksil 1333, antok han som segl en krysantemum med sytten kronblader for å markere skillet mot etterfølgeren, keiser Kōgon, som beholdt den keiserlige sekstenbladers mon.

Andre medlemmer av den keiserlige familie bruker versjoner med fjorten enkle kronblad. En form med 16 enkle kronblad er i bruk for medlemmer av Japans riksdag, ordener som krysantemumsordenen, pass o.a. Det keiserlige segl er også brukt på den keiserlige familiens flagg.

Referanser