Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
Kinesisk kalligrafis tema er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i det moderne samfunnet har Kinesisk kalligrafi vært gjenstand for debatter, diskusjoner og forskning. Fra sin innvirkning på dagliglivet til sin innflytelse på kultur og politikk, har Kinesisk kalligrafi vist seg å være et tema med stor interesse og mangfold. Ettersom meninger og perspektiver på Kinesisk kalligrafi fortsetter å utvikle seg, er det viktig å utforske og forstå alle fasetter av dette emnet for å danne seg en informert mening. I denne artikkelen vil vi dykke inn i Kinesisk kalligrafis verden for å undersøke dens forskjellige aspekter og oppdage betydningen i dagens verden.
Kinesisk kalligrafi (kinesisk: 書法; pinyin: shūfǎ, japansk: 書道, shodō) er en kunstretning som er nært knyttet til kinesisk malerkunst. I begge kunster benyttes de samme verktøy, studerkammerets fire skatter: skrivepensel, tusjstang, rivstein og papir.
Det kinesiske ordet shūfǎ (書法/书法) betegner skrivningens vei/metode/lov';
En av de mest berømte kinesiske kalligrafer var Wang Xizhi, hvis stil har dannet skole og fremdeles undervises. Kalligrafi var tradisjonelt betraktet som en viktig del av dannelsen, og man mente at den kunne fortelle noe om dens utøvers personlighet. Wang Xizhi erstattet den rettvinklede ductus med kursiv linjeføring, noe som muliggjør en mer individuell utforming. Siden da gjaldt kalligrafien i Kina, ved siden av Wéi-Qí-spillet (i Vesten kjent som Go), maleri og musikk som den fjerde av kunstene. 四藝:琴,棋,書,畫
Kalligrafiens høye prestisje gjenspeilte seg også ved at også de kinesiske keisere anstrengte seg for å bli fremstående i kunsten. Særlig utmerket ble keiser Huizong av Song, hvis stil, slankt gull (kinesisk: 瘦金; pinyin: shòujīn), representerer et høydepunkt innen kinesisk kalligrafi.
Grunnlaget for kinesisk kalligrafi er Tegnet Yǒngs åtte prinsipper (kinesisk: 永字八法; pinyin: Yǒngzì Bāfǎ, Yǒng betyr evighet):
側 cè, nemlig 點 diǎn, punkt
勒 lè, nemlig 橫 héng, tvers
努 nǔ, nemlig 直/豎 zhí/shù, rett frem
趯 tì, nemlig 鉤 gōu, krok
策 cè, nemlig 挑 tiāo, løft
掠 lüè, nemlig 撇 piě, skrå
啄 zhuó, nemlig 短撇 duǎn piě, hakk
磔 zhé, nemlig 捺 nà, treng fremad
De åtte prinsipper representerer kalligrafens viktigste grunntrekk; de besriver de fem strøk som i forskjellige kombinasjoner kan brukes i kinesisk skrift.
Norsk | Hanzi | Pinyin | Romaji | Hangeul | Quốc Ngữ |
---|---|---|---|---|---|
Seglskrift | 篆書 | Zhuànshū | Tensho | Jeonseo | Triện thư |
Kursivskrift (Semi-kursivskrift) | 行書 | Xíngshū | Gyōsho | Haengseo | Hành thư |
Gresskrift (Konseptskrift) | 草書 | Cǎoshū | Sōsho | Choseo | Thảo thư |
Kanselliskrift (Offisiell skrift) | 隸書 (隷書) |
Lìshū | Reisho | Yeseo | Lệ thư |
Regelskrift (Blokkskrift) | 楷書 | Kǎishū | Kaisho | Haeseo | Khải thư |