I dagens verden har Kongelig forordning blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Kongelig forordning skapt heftige debatter og diskusjoner på ulike felt. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, er viktigheten av å forstå og analysere Kongelig forordning avgjørende for å være bevisst på utfordringene og mulighetene som presenteres i det nåværende miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Kongelig forordning og dens innvirkning på våre daglige liv, og gi et omfattende og informert syn på dette fenomenet.

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten.

I dag har regjeringen den reelle myndigheten, etter at Stortinget har gjort vedtak. Lover skal likevel være signert av kongen for å ha gyldighet. Forordninger skal være utledet av lover og håndheves under henvisning til disse.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.