Wiki90.com

Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet

Dykk ned i Wiki90, nettleksikonet som fanger ånden fra 90-tallet. Med et design som minner om de tidlige dagene av Internett og et rikt arkiv med kunnskap, er Wiki90 din portal til nostalgi og læring. Oppdag og gjenopplev ikoniske øyeblikk fra en uforglemmelig epoke online!

Kungliga Vetenskapsakademien

I dag er Kungliga Vetenskapsakademien en sak som er tilstede i alle samfunnssfærer. Fra politikk til popkultur har Kungliga Vetenskapsakademien blitt en konstant snakkis. Denne trenden har ført til økt oppmerksomhet og interesse for Kungliga Vetenskapsakademien, både fra eksperter og lekfolk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Kungliga Vetenskapsakademien, fra dens historiske opprinnelse til dens innvirkning på verden i dag. Vi vil analysere hvordan Kungliga Vetenskapsakademien har utviklet seg over tid og undersøke dens innflytelse på ulike områder. I tillegg vil vi diskutere fremtidige implikasjoner av Kungliga Vetenskapsakademien og hvordan det kan påvirke livene våre i fremtiden.

Kungliga Vetenskapsakademien
Org.formAkademi
Stiftet2. juni 1739
LandSverige
HovedkontorFrescati
MedlemskapCommittee on Space Research
International Science Council (2022)
InterAcademy Partnership (2022)
Association of Learned and Professional Society Publishers
All European Academies
Grunnlegger(e)Jonas Alströmer, Anders Johan von Höpken, Sten Carl Bielke, Carl von Linné, Mårten Triewald, Carl Wilhelm Cederhielm
Donasjoner0 euro (2020)
Omsetning15 232 777 euro (2020)
Nettstedwww.kva.se (en, sv)
Kart
Kungliga Vetenskapsakademien
59°21′59″N 18°03′06″Ø

Kungliga Vetenskapsakademien er en frittstående svensk institusjon med formål å fremme vitenskapene og styrke deres innflytelse i samfunnet. Tradisjonelt er akademiet mest oppatt av naturvitenskaper og matematikk.[trenger referanse]

Akademiet ble grunnlagt i 1739, etter utenlandske forbilder, av seks fremstående vitenskapsmenn og politikere: Jonas Alströmer, Anders Johan von Höpken, Sten Carl Bielke, Carl von Linné, Mårten Triewald og Carl Wilhelm Cederhielm. Deretter ble Anders Celsius og Samuel Klingenstierna medlemmer, mens Nils Reuterholm ble den første som fikk medlemskap ved en egen seremoni.[trenger referanse]

I tråd med opplysningstidens idealer ble Vetenskapsakademiens Handlingar fra sitt første nummer utgitt i svensk språkdrakt, et brudd på datidens akademiske tradisjon med å benytte latin. Fra 1762 ble det en regel at antallet medlemmer var begrenset. Siden 1973 er grensen satt til 175 medlemmer som er under 65 år gamle.[trenger referanse]

Medlemmene er inndelt i ti klasser: Matematikk, astronomi og romvitenskap, fysikk, kjemi, geovitenskaper, biologiske vitenskaper, medisinske vitenskaper, tekniske vitenskaper, samfunnsvitenskaper, og en klasse for «humaniora og for framstående fortjeneste om vitenskap».[trenger referanse]

Siden 1915 har akademiet hatt egne lokaler i Norra Djurgården i Stockholm.[trenger referanse]

Virksomheten i hovedsak

  • å være et forum hvor forskere møtes på tvers av faggrensene
  • å tilby spesielle forskningsmiljøer
  • å gi støtte til yngre forskere
  • å belønne fremragende innsats innen forskning
  • å formidle internasjonale, vitenskapelige kontakter
  • å være talerør for vitenskapen i samfunnet og å påvirke forskningspolitiske prioriteringer
  • å stimulere interessen for matematikk og naturvitenskap i skolen
  • å spre forskjellig slags vitenskapelig og populærvitenskapelig informasjon

Akademiet deler hvert år ut et stort antall priser. Nobelprisen i fysikk, Nobelprisen i kjemi, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel og Crafoordprisen er de mest prestisjefylte.[trenger referanse]

Akademiet ledes av en preses som støttes av tre visepresides. Alle tillitsverv er tidsbegrenset. Sammen med en heltidsansatt, fast sekretær danner akademiets presidium dets ledergruppe. Medlemskap i akademiet forkortes LVA.

Arbeidet med å velge ut nobelprismottakerne skjer i akademiets forskjellige nobelkomiteer.

Referanser

  1. ^ cosparhq.cnes.fr, besøkt 11. mai 2020
  2. ^ council.science, besøkt 9. oktober 2022
  3. ^ www.interacademies.org, besøkt 22. desember 2022
  4. ^ www.alpsp.org, besøkt 20. desember 2022
  5. ^ allea.org, besøkt 17. januar 2023

Eksterne lenker