Kvartær er den geologiske perioden vi lever i. Epokene som kvartær blir delt i, er pleistocen (fra 2,588 millioner år siden til 11 700 år siden) og holocen (fra 11 700 år siden).

Navnet kvartær ble skapt på 1700-tallet av Giovanni Arduino, som mente at jordas historie omfattet fire perioder, der kvartær var den fjerde. Navnene på de to første periodene, primær og sekundær, ble aldri mye brukt. Perioden før kvartær ble kalt tertiær, og dette navnet var lenge i bruk, men er nå erstattet av paleogen og neogen. Grensen mellom tertiær og kvartær har vært noe ulikt plassert, men er ofte blitt satt til omkring 2,5–1,8 millioner år før nåtid. På den tiden inntraff de første istidene med store kontinentale isskjold på midlere breddegrader (45°–70°N). Temperaturen i verdenshavene sank, og det skjedde store forandringer i både marine og kontinentale økosystemer. Kvartærtiden har vært preget av en rekke istider (30–40) med mellomliggende mellomistider. Avstanden mellom istidene har gjennomsnittlig vært ca. 100 000 år. Siden jorden har vært en isfri planet gjennom det meste av sin historie, har kvartærtiden utgjort en unntakstilstand.

Kvartærgeologi betegner faget som studerer prosessene som formet jordoverflaten i kvartærtiden. Noen forskere har foreslått en tredje epoke i kvartær, antropocen, som omfatter tiden etter at menneskenes påvirkning på geologi og økosystemer ble sterk. Denne epoken er ikke anerkjent av internasjonale organisasjoner.

I 2004 bestemte Den internasjonale kommisjon for stratigrafi at inndelingen av jordens nytid i tertiær og kvartær skulle erstattes med en inndeling i paleogen og neogen. Pleistocen og holocen inngikk som to av fire epoker i neogen. Grunnen til å gi opp kvartær som periode, var at starttidspunktet ikke kunne defineres klart. I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær igjen skulle regnes som en egen periode og at grensen mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt. Den tidligere grensen var satt ut fra tidspunktet da kaldtvannsmuslinger første gang dukket opp i Middelhavet, mens den nye grensen stemmer bedre med tidspunktet for de første omfattende isdannelsene på den nordlige halvkule.

Kilder

• T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6. 
• «Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01» (PDF). Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2016. Besøkt 31. januar 2016.