Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman
Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Ludvig Mathias Lindeman
I dag er Ludvig Mathias Lindeman et tema med stor relevans som har fanget oppmerksomheten til ulike mennesker rundt om i verden. Interessen for Ludvig Mathias Lindeman har vært økende, ettersom dens innvirkning dekker flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene knyttet til Ludvig Mathias Lindeman, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke hvilke implikasjoner og konsekvenser som Ludvig Mathias Lindeman har på ulike områder, samt hvilke fremtidsperspektiver man ser for seg rundt dette fenomenet. Uten tvil er Ludvig Mathias Lindeman et emne som fortjener vår oppmerksomhet og analyse, så det er relevant å fordype seg i kompleksiteten for å forstå dets sanne omfang.
| Ludvig Mathias Lindeman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1812 Trondheim | ||
| Død | 11. mars 1887 (74 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkpedagog, folkesangsamler | ||
| Far | Ole Andreas Lindeman | ||
| Søsken | Frederik Christian Lindeman Jacob Andreas Lindeman | ||
| Barn | Peter Brynie Lindeman | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel, pipeorgel | ||
| Aktive år | 1846– | ||
Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondhjem, død 23. mai 1887 i Christiania) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler, født i Trondheim. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser.
Liv og virke
Bakgrunn
Hans far var Ole Andreas Lindeman, organist i Vår Frue kirke i Trondhjem i en mannsalder.
Organist
L.M. Lindeman hadde studert både teologi og musikk og var organist i Vor Frelsers Kirke (nå Oslo domkirke) i Oslo i 47 år. Han samlet nesten 2 000 norske folkemelodier.
Lindeman forsøkte flere ganger å få myndighetene til å ta et offentlig ansvar for musikkutdannelsen i Norge. Da det ikke lyktes, tok han, sammen med sønnen Peter, initiativ til opprettelsen av Organistkolen i Kristiania i 1883. Denne skolen utviklet seg etter hvert til Musikkonservatoriet i Oslo. Konservatoriet ble avviklet i 1973 og staten etablerte Norges musikkhøgskole samme år. Den store konsertsal i Norges musikkhøgskole er gitt navnet «Lindemansalen».
Lindeman var en dyktig organist. Han var blant annet kjent som en begavet improvisatør. Da et nytt orgel skulle innvies i Royal Albert Hall i London i 1874, ble han invitert til å spille der, sammen med blant andre Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns.
I årene 1853–67 ga han ut Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte i tre bind. Disse heftene inneholder forskjellige slags folkemelodier, for sang, hardingfele, bukkehorn, langeleik og flere. Disse melodiene var alle arrangert for piano slik at stykkene mistet mange av de folkemusikktypiske detaljene, noe som førte til kritikk fra flere kanter, blant annet fra Edvard Grieg, selv om Grieg benyttet materialene i heftene for sine egne komposisjoner. I originalopptegnelsene har Lindeman imidlertid registrert både uvanlige intervaller og rytmiske detaljer. I 1907 ble et siste hefte i samlingen utgitt av sønnen Peter.
Lindeman skrev blant annet ned 16 slåtter av langeleikspilleren «Berit på Pynten».
Ludvig Mathias Lindeman døde i Kristiania, 75 år gammel. Han ble gravlagt ved Vor Frelsers Kirke i Oslo. I 1906 ble det reist en byste av Lindeman ved kirken.
Han er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar».
Lindeman ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1870.
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ludvig_Mathias_Lindeman
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2919766, besøkt 9. oktober 2017
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Lindeman,_Ludvig_Mathias, besøkt 9. oktober 2017
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
- ^ Kjeldsberg (2012)
- ^ http://nbl.snl.no/Berit_Skjefte
Litteratur
- Jørgen Moe: Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter. : Norske Nationalmelodier, samlede ved L.M. Lindeman, samt Kompositioner af Malicer-Knud. Christiania: Malling, 1840. (Faksimileutgave med etterord av Ørnulf Hodne. Oslo, 1988. Norsk folkeminnelags skrifter; nr. 132)
- Ludvig Mathias Lindeman: 30 norske Kjæmpevisemelodier med fuldstændig Text harmoniserede for 3 lige Stemmer. J.W. Cappelens Forlag. Christiania 1863.
- Ludvig Mathias Lindeman: "Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte", P.T. Mallings, Christiania 1853-1867. (Nedlastbar PDF-fil.)
- Ludvig Mathias Lindeman: Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte. 4 utgave. Redigert av Øystein Gaukstad. Norsk Musikkforlag A/S. Oslo 1983. ISBN 82-7093-031-8.
- Øystein Gaukstad (under medvirkning av Erik Henning Edvardsen): Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster. Etter originalmanuskriptene i Norsk Musikksamling .... Instituttet for sammenlignende kulturforskning Serie B: SkrifterXCV. Novus forlag. Oslo 1997. ISBN 82-7099-273-9.
- Ludvig Mathias Lindeman: Norske folkeviser og religiøse folketoner. 2: Noter. Etter originalmanuskriptene i Norsk Musikksamling .... Instituttet for sammenlignende kulturforskning Serie B: Skrifter XCV. Novus forlag. Oslo 2003. ISBN 82-7099-329-8.
- Peter A. Kjeldsberg: «Gratulerer med dagen, Lindeman». Adresseavisen, 28. november 2012. Les i fulltekst