Wiki90

 Wiki90.com

Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet

Dykk ned i Wiki90, nettleksikonet som fanger ånden fra 90-tallet. Med et design som minner om de tidlige dagene av Internett og et rikt arkiv med kunnskap, er Wiki90 din portal til nostalgi og læring. Oppdag og gjenopplev ikoniske øyeblikk fra en uforglemmelig epoke online!

Mnemosyne

I dagens verden er Mnemosyne et tema som har vakt stor interesse og debatt. Med tiden har dette temaet fått aktualitet og blitt et interessepunkt for ulike samfunnssektorer. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Mnemosyne, fra dens innvirkning på folks daglige liv til forholdet til økonomi, politikk og kultur. I denne artikkelen skal vi utforske Mnemosyne grundig og analysere dens betydning i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, gjennom dens implikasjoner på ulike områder, presenteres Mnemosyne som et tema med stor kompleksitet og viktighet i dag.

Mnemosyne
Mnemosyne (Minnets lampe eller Ricordanza)
Dante Gabriel Rossetti
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnMνημοσύνη
ForeldreGaia og Uranos
SøskenGaias barn
MakeZevs
BarnMusene
AspektHukommelse
TeksterHesiod: Theogonien
I andre mytologierMoneta (romersk mytologi)

Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi. Hun tilhørte titanene og var datter av de opphavelige guddommene Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen). Hun ble betraktet som den som hadde skapt språket og ordene. Som titan var hun også gudinne for tid. Hun representerte minnet som var påkrevd, før alfabetet og skriftkunsten ble innført, som var nødvendig for å bevare og gjengi historier og fortellinger. Se muntlig litteratur.

Musene

Med Zevs ble hun mor til de ni musene, gudinner som beskyttet kunstartene og inspirerte kunstnerne. Zevs og Mnemosyne sov sammen med Zevs i ni påfølgende netter for å avle de ni musene:

I Hesiods Theogonien mottok konger og poeter deres kraft i form av autoritativ tale fra deres besettelse av Mnemosyne og deres særlige forhold til musene.

Hukommelsens basseng

Mnemosyne hadde også herredømme over et basseng i Hades, motpart til elven Lethe, i henhold til en rekke av greske gravinskripsjoner fra 300-tallet f.Kr. som ble skrevet i daktylisk heksameter. Døde sjeler drakk fra Lethe for å glemme sine tidligere liv før de ble reinkarnert. Innvidde ble oppmuntret til å drikke fra elven Mnemosyne når de døde framfor Lethe. Disse inskripsjonene kan ha vært forbundet med orfisk poesi.

Tilsvarende, de som ønsket å konsultere undergrunnsorakelet til Trofonios i Boiotia ble oppfordret til å drikke vekselvis fra to kilder som ble kalt for «Lethe» og «Mnemosyne». Hun var således en mindre orkelgudinne. Et tilsvarende opplegg er beskrevet i Myten om Er på slutten av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr.. Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.

Mnemosyne er tidvis forvekslet med gudinnen Mneme eller sammenlignet med Memoria.

Referanser

  1. ^ Ordet minne og navnet Memnon, som i Memnon fra Rhodos er etymologisk beslektet.
  2. ^ a b c «Mnemosyne», Theoi Project
  3. ^ Janko, Richard (1984): «Forgetfulness in the Golden Tablets of Memory» i: Classical Quarterly 34, s. 89–100; se artikkel Totenpass for den rekonstruerte dyrkelse som instruerte de innvidde sjeler gjennom landskapet i Hades, inkludert hukommelsens basseng.
  4. ^ Zuntz, Günther (1971): Persephone. Cambridge
  5. ^ Siste norske utgave av Staten er i bind 5 av Platons Samlede verker. Vidarforlaget, 2001. ISBN 82-90016-87-5
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot