Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dagens verden har Nikolaikirken i Bergen fått stor relevans i samfunnet. Dens innvirkning har utvidet seg til forskjellige områder, og generert diskusjoner, debatter og refleksjoner rundt dens betydning og konsekvenser. Fra den politiske til den kulturelle sfæren har Nikolaikirken i Bergen blitt et tema av allmenn interesse som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Nikolaikirken i Bergen, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på folks daglige liv. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt Nikolaikirken i Bergen, og tilby en fullstendig oversikt over dens innvirkning på dagens samfunn.
Nikolaikirken var en middelalderkirke i Bergen. Allerede i 1580 sto den som ruin og omkring 1860 avdekket utgraving deler av skipet. Stein fra kirken ble gjenbrukt og finnes trolig i kjellermurene i nabolaget, rester av grunnmuren ble avdekket ved utgraving i 1895. Kirken lå skråningen ovenfor det som i dag kalles Bryggen, øverst på den tids Breidalmenning, mellom dagens Nikolaikirkeallmenningen og Lindebergsmuget, like nedenfor Forstandersmuget. Bygget var orientert parallelt med Øvregaten med kortveggen mot Nikolaikirkeallmenningen. Det var en typisk romansk steinbygning. Kirken hadde et stort vesttårn der byklokken hang. I tårnet var det også brannvakt (etter byloven av 1276), kirken lå så høyt at man fra tårnet hadde utsikt over hele byen. Det forfalne bygget er synlig på Scholeusstikket fra 1580, der det ifølge Helle feilaktig er angitt som Halvardskirken.
Kirken skal ha blitt grunnlagt av kong Øystein Magnusson som også skal ha grunnlagt Munkeliv kloster tvers over Vågen. Kirken nevnes første gang i Heimskringla (Snorres kongesagaer) omkring 1160. I Håkon Herdebreis saga (del 12) omtales «Nikolaskirken» i forbindelse med stridigheter mellom Erling Skakke og Gregorius. Kirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130. Bygget ble skadet brannen i 1198, 1248 og 1413.