Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I denne artikkelen skal vi snakke om Norges Grunnlov § 97, et tema som har vært tilstede gjennom historien og som fortsatt er aktuelt i dagens samfunn. Norges Grunnlov § 97 har vakt stor interesse og debatt, både i akademia og i opinionen, på grunn av dens innvirkning på ulike sider av dagliglivet. Over tid har Norges Grunnlov § 97 vært gjenstand for studier, forskning og refleksjoner som har bidratt til å utvide vår forståelse av dette temaet. I denne forstand vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger for bedre å forstå viktigheten og betydningen av Norges Grunnlov § 97 i dag.
Paragraf 97 i Norges Grunnlov bestemmer at ingen lover kan vedtas med tilbakevirkning. Det vil si at nye lover som vedtas kun skal gjelde på forhold fra vedtakelsesdato og fremover i tid.
Selv om paragrafen virker lettanvendelig, har den bydt på mange utfordringer, spesielt med tanke på såkalt uegentlig tilbakevirkning (til forskjell fra egentlig tilbakevirkning). Dette er inngrep som nyere lovgivning gjør i allerede fastsatte rettsstillinger, slik som endringer i trygdelovgivningen som påvirker utbetalingene til mennesker som før endringen hadde krav på visse beløp, eller endring i skattereglene som får innvirkning på eldre transaksjoner.
Norges Høyesterett har behandlet flere saker i forbindelse med tilbakevirkning, og har ved noen tilfeller av uegentlig tilbakevirkning kommet frem til at dette ikke er i strid med paragraf 97.[trenger referanse]
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.