Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dagens verden har Postkort blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Med tidens gang har Postkort fått aktualitet på ulike områder, enten det er på det personlige, akademiske, faglige, politiske eller kulturelle området. Betydningen av Postkort er ikke begrenset til et enkelt område, men dens innvirkning strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Postkort og dens innflytelse på dagens samfunn, og analysere både dens positive aspekter og dens utfordringer. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å utdype forståelsen av Postkort og dens betydning i samtiden.
Postkort er et kort av papir med avsatt plass til en adresse, en melding og ofte et bildemotiv og som blir sendt i posten. Uttrykket brukes både om ferdig frankerte brevkort og om prospektkort med en illustrasjon på den ene sida.
De første postkortene oppstod i Østerrike i 1869. Ordningen kom til Norge allerede i 1871. Postkortene hadde opprinnelig ferdig påtrykt verditegn eller porto og ble kalt «Correspondance-Kort». Seinere innførte Postverket betegnelsen «brevkort», og fra 1962 «postkort». Slike postkort koster i dag det samme som «A-post» og kan sendes mellom steder i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet, i en tid før det fantes moderne bildemedier som TV, film og internett, var postkort svært populære. Sammen med aviser og tidsskrifter var postkort en viktig kilde til spredning av blant annet aktuelle nyhets- og kjendisbilder. I dag er gamle post- og prospektkort ettertraktede, kulturhistoriske samlerobjekter. Før 1905 var det ikke tillatt å skrive annet enn mottakerens navn og adresse på postkortets bakside. Hilsener skulle stå på forsiden, ofte i et felt nederst på kortet. Men så ble fine motiver ettertraktet, så i mai 1905 fikk man delt bakside der hilsener også kunne skrives på baksiden i likhet med mottagers navn/adresse, slik at motivet på forsiden ikke ble forringet. |