Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dag skal vi snakke om Romersk jernalder, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Romersk jernalder er et tema som har skapt mye kontrovers og debatt i dagens samfunn, siden det har stor innvirkning på livene våre. Med fremveksten av teknologi og globalisering har Romersk jernalder blitt et aktuelt tema på alle områder, fra politikk til popkultur. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Romersk jernalder og dens innflytelse på samfunnet vårt, og hvordan det former verden vi lever i.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike, noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn. Perioden deles ofte inn som eldre romertid (år 0–200 e.Kr.) og yngre romertid (år 200–400 e.Kr.).
Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den foregående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen avtok, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering. I nyere tid har dette blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).