Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
I dag er Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på folks liv eller dens rolle i historien, har Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika skapt konstant debatt og vekket interessen til både forskere, eksperter og vanlige mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika i dybden, analysere dets ulike fasetter, dets implikasjoner i samfunnet og dets relevans i dagens verden. Gjennom en berikende og detaljert tilnærming vil vi søke å bedre forstå hva Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika er, hvorfor det er viktig og hvordan det påvirker hverdagen vår.
Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika (engelsk: Southern African Development Coordination Conference, forkortet SADCC) ble opprettet 1. april 1980, som følge av Lusakadeklarasjonen "Sørlige Afrika: Mot økonomisk frigjøring". SADCC var opprinnelig en løs allianse mellom medlemsstatene, dannet som et resultat av en langvarig konsultasjonsprosess på 70-tallet. Et av hovedmålene var å initiere og koordinere utviklingsprosjekter for å redusere landenes økonomiske avhengighet av det daværende apartheid-regimet i Sør-Afrika, samt å styrke medlemsstatenes og regionens innflytelse. SADCC besto opprinnelig av ni stater: Angola, Botswana, Lesotho, Malawi, Mosambik, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Namibia ble den tiende medlemsstaten i 1990.
17. august 1992 ble Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) opprettet som en videreføring av SADCC. Opprettelsen skjedde i Windhoek i Namibia da SADCs deklarasjon og traktat ble signert, som dermed ga organisasjonen en rettslig rolle. Sør-Afrika ble medlem høsten 1994.
SADC har nå 15 medlemsland: Angola, Botswana, Lesotho, Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Seychellene, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Hvert medlemsland koordinerer en eller flere sektorer.