Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Sjøstjerner
I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Sjøstjerner, siden det er et aspekt som har blitt svært aktuelt i nyere tid. Fra ulike perspektiver har Sjøstjerner påvirket samfunnet og har skapt debatter på ulike områder. Derfor er det vesentlig å undersøke i detalj hvilke implikasjoner og konsekvenser som Sjøstjerner medfører, samt analysere mulige løsninger eller alternativer. I tillegg vil vi ta for oss ulike meninger fra eksperter på området, som vil fremheve relevante aspekter som vil bidra til å bedre forstå viktigheten av Sjøstjerner i vår nåværende virkelighet.
| Sjøstjerner | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Asteroidea de Blainville, 1830 | |||
| Populærnavn | |||
| Sjøstjerner | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Pigghuder | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | Ca. 2 000 | ||
| Habitat: | Havbunnen | ||
| Utbredelse: | Store deler av verden | ||
| Inndelt i | |||
Sjøstjernene er en klasse av pigghuder som finnes i alle hav. Det fins ca. 2 000 ulike arter.
De har vanligvis femkantet symmetri, men kan ha opptil omkring 20 armer. Ytterst på hver arm sitter ett øye, som kan oppfatte lys. Hvis én arm går tapt, vokser en ny ut igjen.
Sjøstjernen puster og urinerer gjennom huden, og på undersiden har den mange små tubeføtter i form av sugekopper som gjør den i stand til å flytte seg og feste seg på underlaget. Den har også smaksløkene på undersiden, så den smaker på alt den passerer over. Finner den mat, kjenner den smaken med kroppen. Den spiser ved å gulpe opp magesekken og tømme fordøyelsessaft over maten.
Sjøstjernens Kjønnsåpninger sitter mellom armene, og tømmer ut egg og sperm (ytre befruktning). Larvene ser ut som en bittesmå sjøstjerner med fallskjerm. Stort sett er sjøstjerner særkjønnede, men noen er hermafroditter. Noen kan produsere mer enn to millioner egg på én gang.
En rekeart på Hawaii, Harlequin-shrimps, har spesialisert seg på sjøstjerner. De samarbeider om å dra en fanget sjøstjerne inn i rekehulen, der de begynner å spise av en arm snart vokser ut igjen. En sjøstjerne blir derfor en slags fornybar ressurs som kan holde dem lenge med mat, og Harlekin-reker kan mate fangen slik at den fungerer som matlager lengst mulig.
Sjøstjernen kan låse skjelettet sitt når det passer seg slik. Straks den har klart å lage en glipe i blåskjell den prøver å åpne, låses skjelettet så den ikke trenger bruke mer kraft for å holde blåskjellet åpent. Så klemmer sjøstjernen magesekken sin inn i glipen og tømmer fordøyelsessaft ut over offeret, som fordøyes i levende live.
I Norge finnes omkring 50 arter. Mest alminnelig langs norskekysten er korstrollet, som har fem armer og kan ha en diameter på opptil 60 cm. En annen type er solstjerner, med 9–12 armer.
Sjøstjerner spiser små dyr, som muslinger. Noen kan også ta små fisk.
Referanser
- ^ Ingvild Rishøi: «Stjerner i sikte», Dagens Næringsliv 4. august 2021
- ^ Harlekin-reker og sjøstjerner
- ^ Ingvild Rishøi: «Stjerner i sikte», Dagens Næringsliv 4. august 2021
Eksterne lenker
- (en) sjøstjerner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sjøstjerner i Encyclopedia of Life
- (en) sjøstjerner i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sjøstjerner hos Artsdatabanken
- (sv) sjøstjerner hos Dyntaxa
- (en) sjøstjerner hos Fossilworks
- (en) sjøstjerner hos ITIS
- (en) sjøstjerner hos NCBI
- (en) Kategori:Asteroidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Starfish – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Asteroidea – detaljert informasjon på Wikispecies
