Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
Nå for tiden er viktigheten av Sofie Parelius ubestridelig i hverdagen vår. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre, har Sofie Parelius fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske alt som Sofie Parelius representerer, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Sofie Parelius til et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Bli med oss på denne reisen gjennom historien, betydningen og relevansen til Sofie Parelius, og la oss sammen finne ut hvorfor det er et tema som fortjener vår oppmerksomhet.
Sofie Parelius | |||
---|---|---|---|
Født | Sofie Marie Parelius 18. sep. 1823 Bergen | ||
Død | 18. sep. 1902 (79 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Søsken | Olufine Sullustad | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Sofie Marie Parelius (født 18. september 1823 i Bergen, død 18. september 1902 i Kristiania) var en norsk skuespiller. Hun var mest kjent for sine Ibsen-roller, og i særdeleshet for sin gestaltning av Aase i Peer Gynt.
Sofie Parelius var datter av skipskaptein Henrich Kjønning Parelius og Sofie Dahm. Hun var halvsøster av skuespiller Olufine Sullustad.
Sofie Parelius debuterte i desember 1852 ved Den norske dramatiske Skoles Theater i rollen som Jeanne i stykket Matrosen. Hun var ansatt ved dette teatret i perioden 1852-1855.
Deretter kom hun til Christiania Theater, hvor hun debuterte 22. mars 1855, i rollen som Ragnhild i Dronning Margaretha. Dette teatret var hun med enkelte avbrudd tilknyttet helt til dets nedleggelse i 1899. Hun var i årene 1857-1860 ved Det norske Theater i fødebyen Bergen og ved teatret i Møllergaten under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse fra september 1870 til februar 1872. Hun tilbragte dessuten et år i Paris sammen med svogeren Georg Krohn og hans familie.
Parelius utmerket seg blant annet i en lang rekke Ibsen-roller, og hun var i sin tid verdens første Aase i Peer Gynt, der hennes motspiller var Henrik Klausen. Forfatteren Jacob Breda Bull var begeistret over Parelius' tolkning av Aase, og skrev blant annet at hun hadde «midt i Romantikens Tid, skabt et fuldstendigt Gennebrud til den moderne Skuespilkunst, maaske uden selv at have været sig det helt og fuldt bevidst.. Og man fristes næsten til at sige, at Frøken Parelius' Fremstilling i Ægthed overgaar Digterens Fantasi». Parelius og Klausen spilte også Aase og Peer ved den første danske oppsetningen av Peer Gynt på Dagmarteatret i 1886.
Som de fleste fra Christiania Theaters stab, kom hun i 1899 til det nye Nationaltheatret. Der spilte hun sesongen 1899-1900.
Som en avholdt senior ved teatret, bar hun i sine senere skuespillerår kallenavnet Tante Fia.