Wiki90

 Wiki90.com

Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet

Dykk ned i Wiki90, nettleksikonet som fanger ånden fra 90-tallet. Med et design som minner om de tidlige dagene av Internett og et rikt arkiv med kunnskap, er Wiki90 din portal til nostalgi og læring. Oppdag og gjenopplev ikoniske øyeblikk fra en uforglemmelig epoke online!

Spurvehauk

I dag er Spurvehauk et tema med stor relevans og relevans i dagens samfunn. Dens innvirkning strekker seg til ulike områder, fra politikk og økonomi, til kultur og folks daglige liv. Spurvehauk har vakt interesse og oppmerksomhet ikke bare hos eksperter på området, men også hos allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske noen grunnleggende aspekter ved Spurvehauk, analysere dens opprinnelse, evolusjon og dens implikasjoner i moderne samfunn. I tillegg vil vi undersøke hvilken innflytelse Spurvehauk har hatt på ulike aspekter av det moderne liv, og hvordan det har formet måten vi tenker og handler på i dagens verden.

Spurvehauk
Hann
Nomenklatur
Accipiter nisus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
spurvehauk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektAccipiter
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: hekker i trær
Utbredelse: Europa, Asia og Afrika
Rødt: sommer, grønt: helårlig, blått: vinter

Spurvehauk (Accipiter nisus) er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.

Utseende

Hos rovfugler er hunnen større enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen måler 35-41 cm og har et vingespenn på 67-80 cm. Hunnen veier 220–345 g, hannen 130–175. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den større hønsehauken; særlig kan en stor hunn forveksles med en liten hønsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Hønsehauken er dessuten kraftigere.

Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt. Den er på størrelse med dvergfalken, men skilles fra småfalkene ved sine brede vinger, mens falkene har lange, spisse vinger.

Levesett

Spurvehauken er en rovfugl som er spesialisert til å jakte på småfugler. Undersøkelser fra Nederland og Tyskland viser at disse utgjør 98 % av næringsmengden. Artssammensetningen varierer med hva som er tilgjengelig i området, men typiske bytter er troster, gråspurv, Sylvia-sangere, meiser, bokfink og lerker. Den tar også smågnagere og kalles også musehauk. Det er ikke uvanlig å få besøk av den på fuglebrettet. Hunnen legger 3–6 egg fra slutten av april og ruger dem i 33–34 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager. I Norge er spurvehauken en trekkfugl som kommer i mars-april og reiser til områder lenger sør i Europa i september-oktober. Lenger sørpå er den en standfugl. Også i Norge overvintrer mange i kyststrøk og i og ved byer og tettsteder.

Utbredelse

Spurvehauken fins i det meste av Europa og sørøstover til det nordlige Iran. Andre underarter fins i Nord-Afrika og Asia. I Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord for Saltdalen.

Bildegalleri

  • Hunnen er betydelig større enn hannen.
    Hunnen er betydelig større enn hannen.
  • Spurvehauken legger 3–6 egg.
    Spurvehauken legger 3–6 egg.
  • På vingene
    På vingene
  • Hodet på en hann
    Hodet på en hann
  • Ungfugl
    Ungfugl

Referanser

  1. ^ http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk
  2. ^ B. Génsbøl (1986). Rovfuglene i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Norsk utgave ved P.J. Tømmeraas. NKS-forlaget. s. 146–153. ISBN 82-508-0378-7. 
  3. ^ http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot