I dag er Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I flere tiår har Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) vært gjenstand for studier, debatt og analyser innen ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. Betydningen av Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) ligger i dens innflytelse på menneskers daglige liv og dens evne til å generere betydelige endringer i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), analysere dens innvirkning på dagens samfunn og reflektere over dens rolle i fremtiden.

Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens. Statsdumaen ble samlet fire ganger, første gang i 1905, siste gang i perioden 1912-1917.

Presset av den russiske 1905-revolusjonen utstedte tsarens minister Sergej Witte den 6. august 1905 en erklæring om innkalling av en statsduma, opprinnelig forstått som et rådgivende organ. I Oktobermanifestet lovet tsaren ytterligere borgerlige rettigheter, en representativ statsduma med lovgivende funksjon og makt til å følge opp utøvelsen av disse. Statsdumaen var underhuset i et parlament hvor det keiserlige russiske statsrådet var overhuset.

Eksterne lenker

• Foto fra samling av den første Statsdumaen