Tuleň vousatý
Remmesæl
Bartrobbe
Bearded seal
Erignathus barbatus
Partahylje
Phoque barbu
Szakállas fóka
Erignathus barbatus
Baardrob
Fokowąs brodaty
Foca-barbuda
Storsäl
Sakallı fok
Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Storkobbe
I dagens verden har Storkobbe fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Storkobbe blitt et konstant samtaleemne i dag. Når vi utforsker de ulike aspektene og fasettene som utgjør Storkobbe, blir det tydelig at viktigheten og omfanget er betydelig på flere nivåer. I denne artikkelen skal vi undersøke i detalj de ulike aspektene ved Storkobbe og hvordan det har satt et uutslettelig preg på dagens samfunn.
| Storkobbe | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erignathus barbatus Erxleben, 1777 | |||
| Populærnavn | |||
| storkobbe (blåsel) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Selfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange bartene. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.[trenger referanse]
Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet, som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker dieperiode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk, og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer paringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25–30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae). Storkobben, eller blåsel som den også kalles, har fått navnet sitt på grunn av de lange bartene den har rundt munnpartiet. Disse barten fungerer som et føleorgan i vannet, og hjelper selene med å finne mat. Selv om storkobben kan veie opp mot 400 kg, er den en ganske sky og forsiktig sel, og trekker seg som regel unna når den kommer i nærheten av mennesker.
Fylogeni
| Phocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av storkobbe Erignathus barbatus som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x.
Eksterne lenker
- (en) storkobbe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) storkobbe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) storkobbe hos Artsdatabanken
- (sv) storkobbe hos Dyntaxa
- (en) storkobbe hos Fauna Europaea
- (en) storkobbe hos Fossilworks
- (en) storkobbe hos ITIS
- (en) storkobbe hos NCBI
- (en) Kategori:Erignathus barbatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Erignathus barbatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Erignathus barbatus – detaljert informasjon på Wikispecies
