I dagens artikkel skal vi snakke om Vjatsjeslav Molotov, et tema som har vakt stor interesse i nyere tid. Vjatsjeslav Molotov er et problem som berører et bredt spekter av mennesker, ettersom det har konsekvenser for ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Vjatsjeslav Molotov, med sikte på å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette emnet. Vi vil undersøke historien, dens nåværende virkning, samt mulige fremtidige implikasjoner. I tillegg vil vi analysere ulike meninger og tilnærminger om Vjatsjeslav Molotov, for å gi en bredere forståelse av dette emnet. Bli med oss i denne komplette analysen av Vjatsjeslav Molotov!
Sovjetunionens vitenskapsakademi Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet All-Union Society of Old Bolsheviks
Utmerkelser
15 oppføringer
Leninordenen (1943) Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Ærestegnets orden Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Leninordenen (1940) Leninordenen (1945) Leninordenen (1950) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1943) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Arbeidets veteran Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Storkors av Ordenen Polonia Restituta Helt av det sosialistiske arbeidet Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Etter krigen deltok Molotov i forhandlingene med vestmaktene, der han gjorde seg bemerket for sine diplomatiske evner. Han var en ledende sovjetisk diplomat frem til 1949, da forholdet til Stalin hadde blitt forverret. Etter Stalins død i 1953 var Molotov en motstander av Nikita Khrusjtsjovsavstalinisering, og forsvarte Stalins politikk frem til sin død i 1986. Etter et mislykket kupp i 1957 ble Molotov fjernet fra Sovjetunionens kommunistiske partis sentralkomité av Khrusjtsjov.
Familie, oppvekst og tidlig virke
Molotov ble født i landsbyen Kukarka, nå Sovjetsk i Kirov oblast, som Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Skrjabin (kyrillisk: Скрябин). Han var sønn av en alkoholisert handelsbetjent, og vokste opp i fattige kår. Selv om dette ofte har blitt påstått, var han ikke i slekt med komponisten Aleksandr Skrjabin.
Han gikk på gymnaset i Kazan, og meldte seg inn i Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet, en illegal bevegelse, i 1906. Han begynte snart å bevege seg politisk i retning av partiets radikale, bolsjevistiske fraksjon, ledet av Vladimir Lenin. I likhet med mange andre bolsjeviker tok han et pseudonym med maskuline eller proletære overtoner: Molotov, fra russisk molot, «hammer». På samme måte er psedonymene Stalin og Kamenjev avledet fra henholdsvis «stål» og «stein».
Han ble arrestert i 1909 og sendt i eksil i Sibir i to år. I 1911 ble han immatrikulert ved den polytekniske skolen i St. Petersburg, der han ble med i redaksjonen for den bolsjevistiske undergrunnsavisen Pravda. Her kom han for første gang i kontakt med Josef Stalin, som var redaktør i avisen, men de dannet ikke noe tett politisk forhold på dette stadiet. I de neste årene arbeidet Molotov som en «profesjonell revolusjonær» med organisering av partiet og bidrag til partipressen.
Ved utbruddet av den første verdenskrig i 1914 flyttet han fra Petrograd (tidligere St. Petersburg) til Moskva. Året etter ble han arrestert på nytt for sin politiske virksomhet og deportert til Irkutsk i det østlige Sibir. I 1916 flyktet han fra eksiltilværelsen i Sibir og dro tilbake til hovedstaden, som tsaren i mellomtiden hadde omdøpt til Petrograd. Samme år ble han medlem av bolsjevikenes partikomité i Petrograd.
Under februarrevolusjonen i 1917 var Molotov en av få høytstående bolsjeviker som oppholdt seg i hovedstaden. Han sørget for at Pravda førte en venstreopposisjonell kritikk mot den provisoriske regjeringen som ble dannet etter revolusjonen. Stalin motsatte seg denne linjen da han vendte tilbake, men Molotov ble støttet av Lenin. Til tross for dette holdt Stalin sin hånd over Molotov, og gjorde ham til en av sine nærmeste medarbeidere. Molotov ble medlem av den militære revolusjonære komiteen i Petrograd, som planla oktoberrevolusjonen, som bragte bolsjevikene til makten.
I Kreml som Stalins protesjé
I 1918 ble Molotov sendt til Ukraina, der bolsjevikene først tok kontroll under den russiske borgerkrigen. Han deltok ikke i kamphandlingene, men ble sekretær for sentralkomiteen i Det ukrainske bolsjevikpartiet i 1920.
Året etter ble han kalt tilbake til Moskva av Stalin, som forfremmet ham til fast medlem av sentralkomiteens organisasjonsbyrå (orgbyrå) og sekretariat. Molotov ble også medlem uten stemmerett i politbyrået. I årene 1918–1921 økte Stalins makt markant, og i Kreml dannet han tette, strategiske bånd med Molotov og Valerian Kujbysjev og noe senere Lazar Kaganovitsj. Den nærmeste kretsen bestod ellers av ledende kaukasiske og ukrainske bolsjeviker. Molotov holdt mellom 1921 og 1922 stillingen som ansvarlig sekretær, en forløper til Stalins posisjon som generalsekretær. Molotov ble kritisert for «skammelig byråkratisering» av Lenin og Lev Trotskij i sitt arbeid som ansvarlig sekretær.
I de maktkampene som fulgte etter Lenins død i 1924, forble Molotov en lojal støttespiller for Stalin mot rivaler som Trotskij, Kamenjev, Grigorij Zinovjev og Nikolaj Bukharin. Sammen med Molotov hadde Kliment Vorosjilov og Grigorij Ordzjonikidze blitt en del av Stalins indre sirkel. I 1926 ble Molotov fast medlem av politbyrået, der Stalin fra 1928 kontrollerte et lojalt flertall.Trotskistene var blant de som undervurderte Molotov. Trotskij selv kalte Molotov en «personifisering av middelmådighet». Molotov arbeidet helst i tilbaketrukkede roller, der han fikk utløp for sitt administrative talent. Molotov dyrket forestillingen om seg selv som en kjedelig og fargeløs byråkrat; for eksempel var han den eneste ledende bolsjeviken som alltid kledde seg i dress og slips. Mellom 1928 og 1929 besatt Molotov posten som førstesekretær i Moskvas kommunistiske parti. I en lang tale til sentralkomiteen i 1929 sa Molotov at det sovjetiske jordbruket ville gjennomgå en tvungen kollektivisering.
Statsminister (1930–1941)
Utenriksminister (1939–1949)
Trygve Lie besøkte Moskva høsten 1944 og opplevde hvor opprørt Molotov ble da justisminister Terje Wold forsikret at Knut Hamsun skulle få sin straff etter krigen. Molotov nærmest bønnfalt om å skåne Hamsun; han som hadde skrevet Markens Grøde, Pan og Victoria burde «få leve i fred den tiden han hadde igjen.» Til dette skal Wold ha svart: «Don't get too soft, Mr Molotov.»
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vyacheslav Mikhaylovich Molotov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vyacheslav-Mikhaylovich-Molotov, besøkt 9. oktober 2017
Brown, Archie (2009). The Rise and Fall of Communism(engelsk). New York: HarperCollins. ISBN978-0-06-113879-9.
van Goudoever, A.P. (1986). The limits of destalinization in the Soviet Union: Political rehabilitations in the Soviet Union since Stalin. Taylor & Francis. ISBN978-0-7099-2629-0.
Kissinger, Henry (1994). Diplomacy(engelsk). New York: Simon & Schuster. ISBN978-0-671-51099-2.
McDermott, Kevin (2006). Stalin: Revolutionary in an Era of War(engelsk). London: Palgrave Macmillan. ISBN978-0-3337-1122-4.
Molotov, Vjatsjeslav, Tsjuev, Felix og Resis, Albert (1993). Molotov Remembers: Inside Kremlin Politics. Conversations with Felix Chuev(engelsk). Chicago: Ivan R. Dee. ISBN978-1-56663-027-6.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Njølstad, Olav (2008). Jens Chr. Hauge(norsk). Oslo: Aschehoug. ISBN978-82-03-22988-6.
Roberts, Geoffrey (1999). The Soviet Union in World Politics: Coexistence, Revolution, and Cold War, 1945–1991(engelsk). London: Routledge. ISBN978-0-415-14435-3.
Roberts, Geoffrey (2004). «Sexing up the Cold War: New Evidence on the Molotov–Truman Talks of April 1945». Cold War History(engelsk). Routledge. 4 (3): 105–125. ISSN1468-2745. doi:10.1080/1468274042000231178.
Rywkin, Michael (1989). Soviet Society Today(engelsk). London og New York: M.E. Sharpe. ISBN978-0-87332-444-1.
Sebag-Montefiore, Simon (2005). Stalin: The Court of the Red Tsar(engelsk). New York: Vintage Books. ISBN978-1-4000-7678-9.
Service, Robert (2009). History of Modern Russia: From Tsarism to the Twenty-first Century(engelsk) (3 utg.). London: Penguin Books. ISBN978-0-14-103797-4.
Watson, Derek (2005). Molotov: A Biography(engelsk). London: Palgrave Macmillan. ISBN978-0-333-58588-7.
Watson, Derek (2002). «Molotov, the Making of the Grand Alliance and the Second Front 1939–1942». Europe–Asia Studies(engelsk). Routledge. 54 (1): 51–85. ISSN0966-8136. doi:10.1080/09668130120098241.
Watson, Derek (2000). «Molotov's Apprenticeship in Foreign Policy: The Triple Alliance Negotiations in 1939». Europe–Asia Studies(engelsk). Routledge. 52 (4): 695–722. ISSN0966-8136. doi:10.1080/713663077.
Zubok, Vladislav (2007). Failed Empire: The Soviet Union in the Cold War from Stalin to Gorbachev(engelsk). University of North Carolina Press. ISBN978-0-8078-3098-7.
Zubok, Vladislav og Plesjakov, Konstantin (1996). Inside the Kremlin's Cold War: From Stalin to Khrushchev(engelsk). Harvard University Press. ISBN978-0-6744-5532-0.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)