Wiki90

 Wiki90.com

Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet

Dykk ned i Wiki90, nettleksikonet som fanger ånden fra 90-tallet. Med et design som minner om de tidlige dagene av Internett og et rikt arkiv med kunnskap, er Wiki90 din portal til nostalgi og læring. Oppdag og gjenopplev ikoniske øyeblikk fra en uforglemmelig epoke online!

WAP

I denne artikkelen vil vi utforske temaet WAP og dets relevans i dag. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på det moderne samfunnet har WAP vært et tema for debatt og studier for eksperter fra ulike disipliner. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til WAP, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens rolle i politikk og økonomi. Med et kritisk og objektivt blikk vil denne artikkelen søke å gi en fullstendig visjon av WAP og dens betydning i samtiden.

Wireless Application Protocol (WAP) er en åpen internasjonal standard for trådløs overføring av data.

WAP ble introdusert i 1999, fikk en viss utbredelse i løpet av 2000-tallet, gikk stort sett ut av bruk i løpet av 2010-tallet, og er pr 2023 nesten et forbigått stadium.

Historie

WAP gir tilgang til Internett fra mobiltelefoner. WAP ble utviklet av Ericsson, Nokia, Motorola og Openwave (da Phone.com, tidligere Unwired Planet). De første WAP-telefonene ble lansert i november 1999. Nokia var en av pådriverne for å etablere WAP som standard. WAP ble introdusert i Norge i år 2000. WAP gir tilgang til mindre og enklere nettsider som gjør det lettere å lese på små skjermer og over trege nettlinjer. VG skrev i 2003 at WAP var lite utbredt i Norge og Sverige. Språkene som blir brukt til å programmere WAP-sider er WML – Wireless Markup Language – og XHTML.

Per 2023 selges det svært få mobiltelefoner med WAP-kompatibilitet.

Eksempler på tidligere WAP-sider, nå arkivert

Referanser

  1. ^ Brubæk, Karoline (29. september 1999). «Hva er WAP?». DinSide.no (norsk). Besøkt 4. januar 2020. «WAP står for Wireless Application Protocol. Det er en lisensfri standard for trådløs kommunikasjon. Den gjør det mulig å lage mer avanserte teletjenester, og den åpner for tilgang til Internett via mobiltelefonen, og eventuelle andre trådløse terminaler som for eksempel personsøkere.» 
  2. ^ Blix, Brynjulf (3. juli 1999). «WAP - mobiltelefon på steroider». DinSide.no (norsk). Besøkt 4. januar 2020. «Nokia er en sterk pådriver for WAP, og har store forhåpninger til utvidede bruksområder for mobiltelefonen. Tale er ikke en del av dette bildet, her er det snakk om interaktive tjenester knyttet til både jobb og privat bruk. Både nyttige, som bestilling av varer og tjenester og betaling for disse, og ren underholdning basert på multimedia.» 
  3. ^ a b Stokke, Ole Petter Baugerød (20. april 2012). «Hva er WAP, og hvorfor dør det?». DinSide.no (norsk). Besøkt 4. januar 2020. «WAP kom på det norske mobilmarkedet i år 2000. Og nå, tolv år senere, forsvinner det. WAP-en lever fortsatt, men ikke i beste velgående, og i løpet av året vil både Telenor og Netcom stenge WAP-tjenestene sine. De tre bokstavene går dermed inn i historiebøkene, klar til latterliggjøring av yngre generasjoner.» 
  4. ^ «Få bruker WAP». www.vg.no. 23. februar 2003. Besøkt 4. januar 2020. «Surfing på internett via mobiltelefonen slår ikke an. Blant svenske eiere av mobiltelefoner med støtte for WAP, bruker bare 6 prosent WAP-funksjonen regelmessig.» 
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot