Alberti-bass er en akkompagnementsform som karakteriseres av en gjentatt arpeggiofigur som gir musikkstykket en jevn, gjennomgående, flytende karakter. Enkelttonenes rekkefølge er ikke fastlagt og kan varieres av komponisten, men ofte spilles de i rekkefølgen lavest, høyest, midterst, høyest.

Den førklassiske komponisten Domenico Alberti brukte teknikken mye i sine sonater, og den er derfor oppkalt etter ham, til tross for at han ikke kan regnes som opphavsmann.

Albertibassen var mye brukt i klassisismen, til dels også i den romantiske perioden, framfor alt i verk for klaviaturinstrumenter, der figurene vanligvis spilles med venstre hånd. Teknikken ble dessuten mye brukt i gitarmusikk. Også andre instrumenter kunne brukes, eksempelvis i Béla Bartóks 5. strykekvartett fra 1934.

Referanser