Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Domenico Alberti
Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Domenico Alberti
I våre dager er Domenico Alberti et tema som vekker stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på menneskers liv eller dens relevans i det akademiske feltet, er Domenico Alberti et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Domenico Alberti, fra dets historiske opphav til dets innflytelse i dag. I tillegg vil vi ta for oss ulike perspektiver og meninger om Domenico Alberti, for å kunne tilby en helhetlig og plural visjon rundt dette temaet. Fra dens betydning i populærkulturen til dens politiske dimensjon, er Domenico Alberti et tema som inviterer oss til å reflektere og stille spørsmål ved våre oppfatninger. Bli med oss på denne turen til Domenico Alberti og oppdag dens mange fasetter sammen med oss.
| Domenico Alberti | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1710 Venezia | ||
| Død | 14. okt. 1746 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Cembalist, komponist, sanger, pianist | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Cembalo, vokal | ||
Domenico Alberti (1710–1740) var en italiensk sanger, cembalist og komponist fra senbarokken, som i dag er mest kjent som opphavet til musikkbegrepet «alberti-bass».
Domenico Alberti studerte sang med Antonio Biffi og komposisjon med Antonio Lotti.
Alberti var i sin samtid framfor alt kjent som sanger, og akkompagnerte ofte seg selv på cembalo. I 1736 var han venetiansk utsending til Spania, der han blant annet imponerte den kjente kastratsangeren Farinelli.
Alberti skrev flere serenader etter librettoer av Pietro Metastasio, en rekke arier og rundt 36 sonater for cembalo, hvorav 14 er bevart. I sonatene anvendte han stort sett en teknikk som har fått navnet alberti-bass: gjentatte arpeggier der de enkelte tonene i akkordene vanligvis slås i rekkefølgen dypeste, høyeste, midterste, høyeste tone. Som komponist regnes Alberti i dag som relativt ubetydelig, men mange komponister plukket opp ideen med alberti-bass, og teknikken ble et viktig element i klassisismen.
Eksempel på albertibass i Mozarts Pianosonate, K 545):
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 135359198, besøkt 14. oktober 2015
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Trove, Trove person-ID 1126052, besøkt 9. oktober 2017
- ^ National Library of Portugal, PTBNP-ID 1164491
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14784584s, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, www.mgg-online.com, besøkt 18. juni 2018
- ^ Oppslagsordet «Albertibas» i Musikipedias Fagordbog
- ^ Rink, John (1984). Musical performance: a guide to understanding. Cambridge University Press.
Kilder
Guido Piamont: «ALBERTI, Domenico», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 1 (1960). Hentet 31. juli 2022.