-
Andre språk
Linie následnictví norského trůnu
Den norske tronfølge
Thronfolge (Norwegen)
Succession to the Norwegian throne
Sucesión al trono de Noruega
Ordre de succession au trône de Norvège
Linea di successione al trono di Norvegia
Lijn van de Noorse troonopvolging
Linia sukcesji do norweskiego tronu
Linha de sucessão ao trono norueguês
Linia de succesiune la tronul din Norvegia
Norveç taht sıralaması
Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Arvefølgen til den norske tronen
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Arvefølgen til den norske tronen i ulike kontekster og situasjoner. Arvefølgen til den norske tronen er et tema som har blitt stadig mer aktuelt de siste årene, og dets innflytelse spenner fra det personlige til det faglige nivået. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de mange fasettene ved Arvefølgen til den norske tronen og hvordan disse har formet vår forståelse og erfaring i ulike aspekter av livet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i teknologi, gjennom dens relevans i kunst og kultur, har Arvefølgen til den norske tronen blitt et tverrgående tema som fortjener å bli nøye undersøkt. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å gi et fullstendig og objektivt syn på Arvefølgen til den norske tronen og dens betydning i den moderne verden.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Monarkiet i Norge |
|
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
|
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
|
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
|
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
Arvefølgen til den norske tronen er regulert av § 6 i Grunnloven som bestemmer at rett til tronen går i arv, såkalt arvefølgemonarki. Bestemmelsen ble endret ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990 slik at også kvinner har arverett og slik at arvefølgen nå «saneres» ved hvert nytt arvefølge.
Arveberettigede
De som har arverett er barn som er født i lovlig ekteskap av Kongen eller Dronningen, eller av en som selv er arveberettiget til tronen. Kvinner og menn er siden 1990 likestilte som arverettigede, men med unntak for dem som er født før 1990. Dette innebærer at kronprins Haakon står før sin eldre søster prinsesse Märtha Louise i arvefølgen. Märtha Louise ble altså arveberettiget først i 1990. Merk at «dronning» etter bestemmelsen er en regjerende dronning og ikke en konges ektefelle.
For dem som er født før 1971 gjelder Grunnloven § 6 fra 1905, som innebærer at kong Haralds søstre ikke har arverett.
Før 1814 gjaldt Kongeloven, etter denne kunne kvinner arve tronen hvis det ikke fantes mannlige arveberettigede.
Ved hvert tronskifte saneres arveretten til tronen. Det er bare etterkommere etter den nye regentens besteforeldre som har arverett.
Arvefølgen
Kong Harald V (f. 1937)
- (1) Kronprins Haakon (f. 1973)
- (2) Prinsesse Ingrid Alexandra (f. 2004)
- (3) Prins Sverre Magnus (f. 2005)
- (4) Prinsesse Märtha Louise (f. 1971)
- (5) Maud Angelica Behn (f. 2003)
- (6) Leah Isadora Behn (f. 2005)
- (7) Emma Tallulah Behn (f. 2008)
- (1) Kronprins Haakon (f. 1973)
Grunnloven § 6 slik den ble vedtatt i 1905
Grunnloven § 6 bestemmer i siste ledd første setning at «For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905.»
Arvefølgen er lineal og agnatisk, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Mand af Mand kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.
Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der straks indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar han efter Faderens Død fødes til Verden.
Naar en til Norges Krone arveberettiget Prins fødes, skal hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.
Valg av monark
Det norske kongedømme er i utgangspunktet et arvefølgemonarki. I § 7 finnes en subsidiær regel om valgkongedømme. I tilfelle det ikke finnes noen arveberettiget skal kongen foreslå sin etterfølger, men Stortinget avgjør om det vil følge rådet eller velge en annen.
Det har skjedd en rekke ganger at Stortinget har valgt konge: 17. mai 1814 ble prins Christian Frederik valgt til konge, 4. november samme år ble den svenske kongen Carl XIII valgt og den 18. november 1905 ble prins Carl av Danmark valgt til konge. Men i ingen av disse tilfellene var det noen av Grunnlovens bestemmelser om kongevalg som lå til grunn for valget.
I Grunnloven § 48 finnes en bestemmelse om valg av konge eller dronning etter at kongestammen er utdødd og ingen etterfølger er kåret.
Referanser
- ^ «Stortingets beslutning av 18de november 1905 til redaktion af grundloven», trykket i lovheftet for 1905–1906 (Love vedtaget paa det fem og femtiende ordentlige Storting 1905/1906) side 90
- ^ Indst. S. nr. 28 (1905/1906) Indstilling fra konstitutionskomiteen angaaende justisdepartementets forslag til redaktion af grundloven, som den lyder efter stortingets beslutning af 7de juni 1905.
- ^ I Stortingets utgivelse av en bok med forfatningsdokumenter i 1914 (, side 7), samt Dokument nr. 51 (1914) med grunnlovsforslag fremsatt i 1914 ( side 43), og senere slike utgivelser, står det «strax».
Kilder
- Fliflet, Arne: Kongeriket Norges Grunnlov. Grunnloven med kommentarer (Universitetsforlaget, 2005) ISBN 82-518-3962-9
Eksterne lenker
- Grunnloven § 6 (Lovdata)
- Kongehuset.no: Arverekken