Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Kongesangen, som har blitt et tema med stor relevans i dag. Kongesangen har i noen år vakt stor interesse på ulike områder, og har vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon av eksperter og forskere. Dens innflytelse og innvirkning på dagens samfunn har ført til at en rekke studier, forskning og prosjekter har blitt dedikert til den på forskjellige felt, som søker å forstå dens mange fasetter og effekter. Derfor har denne artikkelen som mål å utforske og fordype seg i de forskjellige dimensjonene som omgir Kongesangen, for å tilby en bred og fullstendig visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Monarkiet i Norge |
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
Kongehuset |
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
Kongerekken |
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
Kongens boliger |
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
Andre familiemedlemmer |
«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».
Thomas Overskou bearbeidet den engelske originalen til dansk «Gud skærm vor Konges Hus», og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning «Gud signe Kongen vor». Den første offisielle norske Kongesangen ble skrevet av Nikolaj Fogtmann omkring 1800, «Gud, sign vor Konge god». Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920. En bearbeidet og forenklet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.
Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».
1
2