Wiki90
Wiki90: 90s Style Encyclopedia på nettet
|
|
|
|
Riksrett
I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Riksrett i det moderne samfunnet. Riksrett er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt intens debatt og analyse innen flere fagfelt. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Riksrett vært gjenstand for uendelig forskning og refleksjoner. I denne artikkelen skal vi undersøke hvordan Riksrett har formet verden i dag og hvilke implikasjoner det har for fremtiden. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver på Riksrett, og gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef.
I Norge har det blitt nedsatt riksrett syv ganger i løpet av 1800-tallet. Riksrettssaken i 1884 førte til at parlamentarismen ble innført, noe som førte til at riksrett – og trusler om riksrett – i liten grad har vært benyttet, fordi et flertall i Stortinget når som helst kan felle en regjering.
På engelsk brukes ordet impeachment om riksrettsanklager og -saker. I USA er riksrettstiltale på føderalt nivå reist 21 ganger, oftest mot dommere. De amerikanske presidentene, Andrew Johnson (1868), Bill Clinton (1999) og Donald Trump har blitt stilt for riksrett. Donald Trump har vært stilt for riksrett for to ganger. Begge ganger ble han frikjent, første gang i 2020, andre gang i 2021. Bill Clinton ble frikjent for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. I 1974 trakk Richard Nixon seg før det ble reist tiltale om hans innblanding i Watergate-saken.
Se også
- Riksrett (Norge)
- Rigsretten (Danmark)
- Landsdómur (Island)
- Riksrett (USA)
Referanser
- ^ a b c Oppslagsordet «Impeachment» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst, artikkel oppdatert 2012)
- ^ «U.S. Senate: Impeachment». www.senate.gov. Besøkt 17. november 2019.