I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Samveldet av uavhengige stater og oppdage alt dette temaet har å tilby oss. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, gjennom alle fremskrittene og endringene den har opplevd over tid, vil vi i denne artikkelen grundig utforske alle aspekter av Samveldet av uavhengige stater. I tillegg vil vi lære om meningene til eksperter på området og erfaringer fra mennesker som har levd tett Samveldet av uavhengige stater. Så gjør deg klar til å fordype deg i en kunnskaps- og oppdagelsesreise som vil gi deg en komplett og berikende visjon om Samveldet av uavhengige stater.
Hovedkvarteret ligger i Minsk i Belarus. Dannelsen av SUS signaliserte oppløsningen av Sovjetunionen.
Historie
Samveldet av uavhengige stater ble grunnlagt 8. desember 1991 av Russland, Ukraina og Belarus da lederne for de tre landene, Boris Jeltsin, Leonid Kravtsjuk og Stanislav Sjusjkevitsj, møttes i Białowieżaskogen nord for Brest i Belarus og signerte Minsk-avtalen. Avtalen oppløste Sovjetunionen og etablerte et nytt forbund uten sentral politisk ledelse. Det ble samtidig uttalt at den nye organisasjonen skulle være åpen for så vel alle de tidligere sovjetrepublikkene som alle andre nasjoner som delte samme mål. SUS' statutter oppgir at alle medlemsstater er suverene og selvstendige stater og avskaffer derved Sovjetunionen.
Den 21. desember 1991 gikk ytterligere åtte tidligere sovjetrepublikker, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan med i SUS. Avtalen ble signert i Alma Ata i Kasakhstan og de nye medlemsstatene ble retroaktivt regnet som grunnleggere av SUS på lik linje med Russland, Ukraina og Belarus. Med dette hadde organisasjonen 11 medlemsstater. Den 26. desember samme år ble beslutningen bekreftet ved at Sovjetunionens øverste sovjet fattet tilsvarende vedtak, Sovjetunionen skulle formelt oppløses ved nyttårsslaget 1991/1992.
Georgia ble med to år senere, den 3. desember 1993. De tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, som hadde fått forlate Sovjetunionen allerede i september 1991, ble ikke med i SUS og valgte i stedet å søke medlemskap i Det europeiske fellesskap.
Militær struktur
Jevgenij Sjaposjnikov ble utnevnt fra begynnelsen til øverstkommanderende for SUS militære styrker, som i praksis var Sovjetunionens militærmakt ettersom de enkelte landene ennå ikke hadde bygget opp egne militære styrker. Da Boris Jeltsin ble russisk forsvarsminister den 7. mai 1992 ble Sjaposjnikov og hans stab kastet ut fra forsvarsministeriet og generalstabsbygningene og gitt kontorer i den tidligere Warszawapaktens hovedkvarter på Leningradskij Prospekt 41 i de nordre utkantene av Moskva. Sjaposjnikov gikk av i juni 1993.
I desember 1993 ble hovedkvarteret for SUS militære styrker avviklet. Isteden dannet SUS råd for forsvarsministre et militærsamarbeidskoordineringshovedkvarter i Moskva, med 50 % av finansene fra Russland. General Viktor Samsonov ble utnevnt til personalsjef.
Medlemsstater
Opprettelsesavtalen forble det viktigste konstitusjonsdokumentet til SUS fram til januar 1993, da SUS-charteret (russisk: Устав Ustav) ble vedtatt. Charteret formaliserte begrepet medlemskap, et medlemsland er definert som et land som ratifiserer SUS-charteret (2. seksjon, artikkel 7). Turkmenistan har ikke ratifisert charteret og skiftet status til å være tilknyttet medlem 26. august 2005 for å være i samsvar med sin FN-anerkjente internasjonale nøytralitetsstatus. Selv om Ukraina var en av de tre opprinnelige grunnleggerne og ratifiserte opprettelsesavtalen i desember 1991 valgte Ukraina å ikke ratifisere SUS-charteret da landet er uenig i at Russland er den eneste lovlige etterfølger av Sovjetunionen. Dermed anser det ikke seg selv som medlem av SUS.
Det har vært avholdt diskusjoner om å opprette et «fellesøkonomisk rom» for Russland, Ukraina, Belarus og Kasakhstan. En intensjonsavtale om å danne et slikt område ble signert 23. februar2003, hvor det ble avtalt at hovedkvarteret skal ligge i Kyiv. Tanken er at andre land skal ha mulighet for å slutte seg til området på et senere stadium.
Parlamentet i Ukraina, Verkhovna Rada, stemte i mai 2003 for å slutte seg til det fellesøkonomiske rom (266 stemmer for, 51 stemmer mot).
Språket
Russland har foreslått at russisk skal få offisiell status i alle SUS medlemsstater. Foreløpig er russisk offisielt språk i fire av statene: Russland, Belarus, Kasakhstan og Kirgisistan. Russisk er også ansett som et offisielt språk i regionen Transnistria, samt i den autonome regionen Gagaus i Moldavia. Viktor Janukovytsj, den prorussiske presidentkandidaten i det kontroversielle presidentvalget i Ukraina 2004 erklærte sin hensikt om å gjøre russisk til et andre offisielt språk i Ukraina; dette er ikke blitt gjennomført, og russisk har fortsatt status som et anerkjent minoritetsspråk i Ukraina.
Idrett i 1992
Siden Sovjetunionen var oppløst fra 1. januar 1992, hadde flere idrettsutøvere fra SUS' medlemsland kvalifisert til blant annet Vinter-OL 1992, Sommer-OL 1992 og EM i fotball 1992 i årene i forveien nettopp som utøvere for Sovjetunionen. Dette bød på et problem med tanke på at utøverne ikke kunne representere et land som ikke lenger eksisterte. Under vinter- og sommer-OL 1992 deltok derfor utøvere fra det tidligere Sovjetunionen (unntatt Estland, Litauen og Latvia) under OL-flagget med navnet «Det forente laget» og landskodenEUN. For andre mesterskap i 1992 stilte SUS som det offisielle «landslaget» , se:
^Odom, The Collapse of the Soviet Military, ss. 385-86
^Interfax, 22. desember 1993, via Zbigniew Brzezinski, Paige Sullivan, 'Russia and the Commonwealth of Independent States' CSIS, 1997, s.464 via Google Books
^September 2008 Statement by Foreign Minister of Ukraine Volodymyr Ohryzko, “Ukraine does not recognize the legal personality of this organization, we are not members of the CIS Economic Court, we did not ratify the CIS Statute, thus, we cannot be considered a member of this organization from international legal point of view. Ukraine is a country-participant, but not a member country”