I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Eurovision Song Contest 1962. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske alle fasetter av dette relevante emnet. Eurovision Song Contest 1962 har vært gjenstand for debatt og studier i lang tid, og i denne artikkelen skal vi forsøke å belyse dens betydning og innflytelse på ulike områder. Fra de mest ukjente aspektene til dens praktiske anvendelser, er Eurovision Song Contest 1962 utvilsomt et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Så gjør deg klar til å dykke ned i en dyp og berikende analyse av Eurovision Song Contest 1962.
De 16 deltagende landene var de samme som året før. EBU innførte dette året et nytt poengsystem. I stedet for ti stemmer til fri fordeling, skulle hver nasjonale jury gi 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger.
Etter seieren med «Nous les amoureux» året før, var Luxembourg vertskap for første gang. Den luxembourgske kringkasteren CLT la konkurransen til hovedkvarteret sitt, Villa Louvigny i Luxembourg by. Bygningen huset både studioer og kontorer til de ansatte i kringkasteren og hadde en stor konsertsal, der konkurransen fant sted.
Finalen ble arrangert søndag 18. mars 1962. Dette var siste gang finalen ikke gikk på en lørdag; fra 1963 av har finalen alltid vært arrangert på en lørdag kveld. Programleder var kanalverten Mireille Delannoy, mens Jean Roderès var orkesterleder.
Format
Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.
Vinneren ble kåret gjennom juryavstemning, og dette året endret EBU poengsystemet som hadde vært i bruk siden 1957. Hvert land hadde fortsatt en jury med ti medlemmer, men i motsetning til perioden 1957–1961 skulle ikke medlemmene gi én stemme til sin favorittsang. I stedet ga hvert medlem henholdsvis 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Deretter ble medlemmenes poeng lagt sammen, og førsteplassen ble tildelt 3 poeng, andreplassen 2 poeng og tredjeplassen fikk 1 poeng.
Jurymedlemmene var nødt til å avgi stemme, og de kunne ikke stemme på sitt eget land. Jurymedlemmene skulle være lekfolk, og ikke profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.
Bidrag og låtskrivere
Deltakerantallet holdt seg på 16 land med de samme landene som deltok året før. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning. Finland åpnet konkurransen, mens Monaco avsluttet. Norge fikk startnummer ti.
Oversikt over låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland.
Finalen ble lagt til søndag 18. mars 1962 – samme dato som året før. Sendingen varte fra 21.30 til 22.55 sentraleuropeisk tid (22.30–23.55 norsk tid, som hadde sommertid på dette tidspunktet).
Programmet startet med eksteriørbilder av Villa Louvigny mens orkesteret spilte fjorårsvinneren «Nous les amoureux». Deretter kom Mireille Delannoy på scenen og ønsket hvert deltakerland god kveld på sitt respektive nasjonalspråk.
Etter en kort introduksjon på fransk, startet presentasjonen av de 16 deltakermelodiene. Scenen var dekorert som en klassisk ballsal med store falske vinduer, dekorerte vegger, gardiner, urner og lysekroner.
Underveis i sendingen var det flere ganger problemer med strømmen, og lyset forsvant i et kort øyeblikk under Nederlands fremføring, og mellom den franske og norske fremføringen. Scenen var også dekorert med stjerner som blinket, men de forble mørke under store deler av sendingen på grunn av strømproblemene.
Avstemningen
Etter at de 16 landene hadde fremført sine bidrag, forsøkte et 17. land å fremføre sitt bidrag – det fiktive landet Zavattaland. «Kuppet» var imidlertid en del av pausenummeret, en sketsj med den franske klovnen og komikeren Achille Zavatta. Etter at sketsjen var over, startet avstemningen.
Landene avga stemmene sine i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik ordningen var i konkurransens første år. Dette var imidlertid siste gang dette ble gjort; fra 1963 av stemte landene i samme rekkefølge som startrekkefølgen. Frankrike tok raskt ledelsen og vant en overlegen seier med 26 poeng – dobbelt så mange poeng som andreplassen. Norge kom på en tredelt tiendeplass med Inger Jacobsen og «Kom sol, kom regn». Norge fikk bare 2 poeng, begge fra vinnerlandet Frankrike.
Den norske juryen hadde også Frankrike som favoritt og ga sangen 3 poeng. Monaco fikk 2 poeng, mens Finland fikk 1 poeng. Kari Borg Mannsåker leste de norske stemmene. Spania, Nederland, Østerrike og Belgia ble de første landene som fikk null poeng i Eurovision Song Contest. Belgias artist, Fud Leclerc, deltok for fjerde gang og siste gang i konkurransen dette året.
Vinnere og hiter
I likhet med vinneren året før, fikk ikke «Un premier amour» noen stor salgssuksess i Europa. Sangen kom bare inn på den franske og den vallonske singellisten. I Frankrike nådde den plass 14 som høyeste notering, og i Vallonia plass 16 på singellisten.
Froboess spilte inn sangen på engelsk, nederlandsk og italiensk. I tillegg spilte flere andre artister inn egne versjoner av sangen. I Norge skrev Ivar Andersen en norskspråklig versjon, kalt «Tina og Marina». Den norske versjonen ble fremført av Anita Thallaug, som skulle komme til å representere Norge i konkurransen året etter.
Mens Jean Roderès var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.
Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen. Dette var siste gang avstemningen ble gjennomført i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen.
^Roxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s. Prestatyn, Wales, Storbritannia: Telos Publishing. s. 254–264. ISBN978-1-84583-065-6.
^abRoxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s. Prestatyn, Wales, Storbritannia: Telos Publishing. s. 291–299. ISBN978-1-84583-065-6.
^abc«Luxembourg 1962». eurovision.tv(engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 18. oktober 2022. Besøkt 14. desember 2022.
^abc«Programme TV du 17 au 24 mars"». Radio TV – Je vois tout(fransk). Scriptorium Digital Library. 15. mars 1962. s. 32–34. Besøkt 13. desember 2022.
^abcd«Se og hør i dag». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 17. mars 1962. s. 10. Besøkt 14. desember 2022.
^«Tout les Titres par Artiste – A»(fransk). Infodisc.fr. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 5. februar 2017.«Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juli 2015. Besøkt 21. juli 2017.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)Velg Isabelle PASCAL fra rullemenyen og trykk OK.
^Roxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s. Prestatyn, Wales, Storbritannia: Telos Publishing. s. 291–299. ISBN978-1-84583-065-6.
^abThorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 40–41. ISBN91-89136-29-2.
^Adriaens, Manu; Loeckx-Van Cauwenberge, Joken (2003). Blijven kijken!: vijftig jaar televisie in Vlaanderen. Lannoo, Belgia. ISBN90-209-5274-9.
^ab«Televisiekijkers voor U». De Gazet van Aalst(nederlandsk). – via Digitaal krantenarchief – Stadsarchief Aalst. 17. mars 1962. s. 2. Besøkt 29. juli 2023.
^abc«Wegwijs in etherland». Limburgsch Dagblad. – via Delpher. 17. mars 1962. s. 9. Besøkt 29. juli 2023.
^ab«Radio und Fernsehen». Der Bund(tysk). Bern, Sveits: www.e-newspaperarchives.ch. 18. mars 1962. s. 31. Besøkt 29. juli 2023.
^«Radio – Televisione». Giornale del Popolo(italiensk). Lugano, Sveits: – via Sistema bibliotecario ticinese. 17. mars 1962. s. 9. Besøkt 29. juli 2023.